SELVSKRYT: Ved starten av koro
...
SELVSKRYT: Ved starten av koronautbruddet lyttet jeg til noen av pressekonferansene til Trump og ble nokså forferdet. Mens våre ledere benyttet pressekonferansene til å legge fram trusselbildet og hvilke tiltak som skulle forhindre en katastrofe, brukte presidenten tida til å skryte av seg selv og medarbeiderne, skriver kronikkforfateren. Foto: Evan Vucci / AP / NTB
debatt
Helliger målet middelet?
Del
Den amerikanske presidenten har blitt omfavnet av mange kristne, fordi han har fremmet noen av kristenfolkets kjernesaker. Men helliger disse målene alle slags midler?

Er det riktig å se gjennom fingrene med brudd på de ti bud og kjærlighetsbudet, fordi man håper på gjennomslag for nedgang i aborttallene, for eksempel? Er det greit å tale usant om sin neste, for å nå et ærverdig mål?

Billy Grahams barnebarn Jerushah Duford mener at svaret er nei. Hun hevder at kristenfolkets støtte til Trump skader arven etter Billy Graham. Som en «pro-life»-forkjemper savner hun riktignok en større verdsetting av ufødt liv hos demokratene. 

Men hun savner også at republikanerne står opp for livet utenfor livmora i større grad. Uttrykket «pro-life» må innbefatte temaer som fattigdom, helsetilbud og rasisme, sier hun. Jeg er enig i dette. Og jeg har sett få eksempler på en ekte pro-life-holdning hos presidenten. 

Jeg har sørget over barn som ble revet vekk fra foreldrene på grensen. Jeg har undret meg over tausheten mht. svarte liv. Og hvor mange tilhengere er presidenten villig til å ofre til korona?

Ved starten av koronautbruddet lyttet jeg til noen av pressekonferansene til Trump og ble nokså forferdet. Mens våre ledere benyttet pressekonferansene til å legge fram trusselbildet og hvilke tiltak som skulle forhindre en katastrofe, brukte presidenten tida til å skryte av seg selv og medarbeiderne. 

Men jeg så noe mer: den samme retorikken, selvglorifiseringen, avfeiingen av ærlige spørsmål, kontrollen, overkjøringen av andre, mimikken og løgnene som jeg kjenner så alt for godt fra «maktmennesket i menigheten» (Løvås, 1987). Slike ledere er det lett å bli blendet av. 

De briljerer med sine talekunster, og de bruker manipulering. Manipulering kan være vanskelig å avsløre. 

Og mange av oss møter spillet uforberedt: Vi er vant til å stole på at lederne har gode hensikter. Dermed kan gjentatte løgner bli til vedtatte sannheter. Og får motparten stempel som Guds motstander, blir det farlig. 

Slike budskap fins det flust av på sosiale medier: Den som kritiserer presidenten og stemmer på motkandidaten, motarbeider Gud som har reist ham opp. Og man får de ufødtes blod på hendene sine.

Et kjennetegn ved maktmennesker er at de gjør andre avhengige av seg selv. Før valget i 2016 fikk Trump tilgang til kirkenes konfidensielle statistikker til bruk under valgkampen, mot at de kristne skulle få påvirke dommerutvelgelser mm. 

Dette løftet har presidenten holdt. Men helliger målet middelet? Kan det forresten hende at Trump lurer dem? 

En av presidentens påstander har vært at han fikk fjernet en lov som forbyr politisk agitasjon i frivillige organisasjoner. I virkeligheten hadde han bare gitt en presidentordre om at loven ikke skulle håndheves i menighetene. 

Hva skulle forresten være presidentens motiv for å oppfordre til valgkamp i kirkene? Blir menighetene utnyttet?

Maktmennesker tåler ikke kritikk. Kommer man med motforestillinger, kan man brått bli forkastet, latterliggjort og avsatt. Et slikt mønster har vi sett gjennom fire års presidentskap: Folk i høye posisjoner blir avsatt i et forrykende tempo. 

Vi ser det samme mønsteret som ungdommene våre så i Trumps reality-show: Det endte alltid med «You’re fired!» Det var ikke for ingenting at en hacker klarte å avsløre passordet til Trumps Twitter-konto i 2016. Passordet var «yourfired».

Systematisk bruk av løgn er også typisk for maktmennesker. Ifølge faktasjekkere i Washington Post var presidenten kommet med over 22.000 tilfeller av løgner og villedende informasjon fram til august. I begge valgkampene har løgn vært et virkemiddel. 

Blant annet har Trump benyttet seg av konspirasjonsteoriene til QAnon og Alex Jones og anklaget motstanderne for grov kriminalitet og groteske handlinger. Og den største driveren av desinformasjon angående korona har vært USA’s president, viste et stort forskningsprosjekt. 

Da presidenten forlot sykehuset, skrøt han av behandlingen og sa det ikke var grunn til å la pandemien få styre. Men det han ikke sa, var at han hadde fått en spesialforpleining som alle undersåtter kunne se langt etter. 

Han fortsatte med sine folkeansamlinger og nedtonet smittevernet. Rundt 30.000 mennesker har fått korona via de store valgmøtene hans, og minst 700 har mistet livet, viser en stor studie fra Stanford universitet.

Enda et trekk hos maktmennesker er at de trives med kaos og kriser, og de liker å røre opp havet. De elsker dessuten en kamp og nekter å gi seg. 

De skylder på andre for krisene de selv skaper, og meier folk ned med bitende retorikk. Det kaoset som er oppstått i forbindelse med presidentens valgnederlag, var forutsett. 

Det er ikke bare fordi han varslet før valget at vinneren måtte kåres på valgdagen, og at han straks etter valget ville gå til søksmål for valgfusk. Det er også fordi dette er typisk for maktmennesker.

Kan støtten som kristenfolket gir Trump, for å fremme de sakene man har nød for, forsvares? Nei, mener ei gruppe evangeliske kristne ledere i USA. I sin «Trosbekjennelse i krisetid» løfter de fram kjernepunkter i evangelisk lære. 

Sier vi ja til disse, er det noe annet vi må si nei til. Tror vi at menneskene har likeverd som Guds skapninger, må rasefordommer og hvit nasjonalisme forkastes. 

Tror vi at vi er ett legeme, kan vi ikke godta undertrykkelse. Tror vi at det vi gjør mot nesten, det gjør vi mot Kristus, må flyktninger og fattige beskyttes. 

Tror vi at sannhet er en kjerneverdi i kristen lære, må mønstre av vedvarende løgnaktighet i det offentlige rom og hos nasjonens ledere forkastes. Tror vi at gudsrikets prinsipper for lederskap er å være de andres tjener, må vi avvise et autoritært styresett.

Jeg har selv gjort et stykke arbeid i håp om å gi unge mennesker alternativer til abort. Jeg har selv sørget over seinabortene i USA. Likevel må jeg si som Selbekk i en artikkel nylig: Jeg ville stemt på Biden.  

Det er ikke fordi jeg ikke bryr meg om jødene eller det ufødte liv. Det er fordi jeg ikke tror at et maktmenneske bør få styre et demokrati.

joe biden,donald trump,usa,presidentvalg,presidentvalget,toril karstad,billy graham,debatt,meninger,alex jones,vebjørn selbekk