ETIOPIA: Til tross for TPLFs p
...
ETIOPIA: Til tross for TPLFs provokasjoner har Abiy Ahmed (i midten) gjentatte ganger forsikret om at sentrale myndigheter vil aldri føre krig mot egen befolkning, skriver Lemma Desta. Foto: AP / NTB
Debatt
Trenger fred våpen? Abiy Ahmed og Etiopia i kamp for varig fred
Del
Etiopia kjemper for å berge liv og beholde nasjonal enhet.

Siden amerikansk valgkamp har dominert verdensnyhetene i de siste ukene fikk ikke alle med seg nyhetene om ting som skjedde andre steder, inkludert i mitt hjemland Etiopia.

Det er en ting at det kommer lite informasjon, men som oftest mistolkes situasjonen, og det spres villedende skremselspropaganda om fare for borgerkrig.

For et år siden fikk Etiopias statsminister Abiy Ahmed tildelt Nobels fredspris primært for fredsavtalen med Eritrea, men også som oppmuntring for politisk reform i Etiopia. Det pågår nå en militær operasjon i landet. Men hvorfor?

Jeg skriver for å informere om hva som skjer og etterlyse norske forpliktelser ovenfor Etiopia. Abiy forvandler Etiopia bort fra et autoritært styresett (utformet av Tigre-folkets frigjøringsbevegelse kjent som TPLF) til et inkluderende demokrati.

Det jobbes også for å skaffe større økonomisk velstand for alle landets innbyggere. Det å endre bruk av vold og undretykkelse som maktmiddel og erstatte dette med åpenhet, frihet og inkluderende dialog i et føderalt demokrati med flerpartisystem er slett ikke noen enkel jobb.

Heldigvis deltar mange av de politiske partiene i dialogen. Men noen nekter å være med hvis de ikke får sin vilje. TPLF er et av dem. Under den såkalte kalde krig drev TPLF en frigjøringskamp og fikk overta styringen i Etiopia 1991. De innførte etnisk identitetsbasert føderale system for å splitte og herske over landet.

Det fikk de inntil folkeopprøret tvang dem ut av makten og Abiy overtok i 2018. Siden flyttet ledelsen til Tigray-regionen i Nord. Der nektet å delta i den politiske reformen og heller ikke i dialogen. Abiy ventet i to år i tålmodighet og i håp om disse mektige gamle menn, med stor politisk og økonomisk makt, gir seg.

Diplomater, inkludert Norges og Danmarks bistandsministere, har ambulert til regions-byen Mekelle uten at det førte til noe resultat. Etiopiske religiøse ledere og eldre tok egne initiativer til dialog, det ble heller ikke hørt.

Problemet startet da TPLF brøt ut av regjeringskoalisjonen, da den ble transformert fra et etnisk identitetsbasert parti til et samlende nasjonalparti kalt Velferdspartiet. I det nye partiet samles de likestilte partiene for folkegruppene sentralt med partier som representerer marginaliserte grupper i periferien.

Denne forvandlingen falt ikke på god jord hos TPLF. De følte at deres ideologiske grunnlag mistet holdepunkt. Dermed erklært de motstand og ordkrig mot det nye regjeringspartiet og Abiy Ahmed. Sist sommer viste TPLF fram militære parader med barnesoldater, og hevdet at de forbereder seg til stor krig mot eget land.

Noen uker seinere brøt de kontakten med sentrale myndigheter, og de har sluttet å anerkjenne landets lover og styresmakter. De satt opp egen valgkommisjon i strid med landets valglov og gjennomførte et regionalt valg i sommer som underhuset og parlamentet underkjenner. TPLF engasjerte andre voldelige grupper, som utførte en rekke grusomme handlinger.

De siste ukene har det blitt flere episoder av vold rettet mot uskyldige mennesker, senest for et par uker siden ble over 200 etniske amhara massakrert. Først var det massakre i Metekel i Gumuz-regionen ved grensen til Sudan, så var det i Guraferda i den sørlige regionen og i Gulliso i Vest-Wollega i Oromia-regionen.

Disse var kalkulerte angrep utført av bevæpnede banditter og selverklærte frigjøringsmilitser som OLF-Shenne, som misbruker oromofolkets navn. Den nye runden av vold kommer etter et forsøk om å destabilisere landet ved å ta livet av en kjent Oromo-artist i juni i år.

Nå har motstanden endret seg fra å ville støtte vold og politiske attentat til et direkte angrep. Natt til mandag, 4. november angrep sikkerhetsstyrker i Tigray-regionen landets største militærbase i Mekelle, kjent som «the Northern command.» Dette angrepet ble den siste og avgjørende brikke.

Dette oppfattes som landsforræderi, og utgjør en stor sikkerhetsrisiko for landet og regionen. Samme natt annonserte Etiopias statsminister Abiy Ahmed at landets militære har fått ordre å forsvare seg mot angrepet. Det presiseres at den militære operasjonen er ment for å gjenopprette lov og orden i regionen; og at den siktes mot de øverste politiske og militære ledelsene i TPLF.

5. november godkjente landets parlament unntakstilstanden i regionen som ble erklært i statsråd dagen før. Nå er regionen ei militærsone med flyforbud, og landets militære er i kamp mot TPLFs styrker og militser.

Likevel regnes dette ikke som krig mellom to likestilte aktører, heller ikke som krig mot sivilbefolkningen i regionen, som dessverre befinner seg i en gissellignende situasjon. Dette er en kamp for å pågripe ledelsen av TPLF som angrep landets militære.

TPLF har bygd seg et stort nettverk av konsulenter, inkludert akademikere og mediekontakter i Norge og andre vestlige land. Det pågår sterk lobbyvirksomhet og spredning av desinformasjon om denne operasjonen ved å framstille det som om krig mellom Etiopia og Tigray-region eller Tigrefolket.

I bunn og grunn handler dette om at TPLF ville få Abiy Ahmed bort, så de kan reversere reformen og komme tilbake til makten. Til tross for TPLFs provokasjoner har Abiy Ahmed gjentatte ganger forsikret om at sentrale myndigheter vil aldri føre krig mot egen befolkning.

Jeg mener det er feil å framstille situasjonen i Etiopia som krig. Det finnes heller ikke noe faktisk grunnlag for å hevde at det blir en borgerkrig, siden dette defineres som en operasjon for å opprette lov og orden.

Dette er en kamp mot en gruppe ledere som avskjærer en hel region, for å ha makt og unngå ansvar. Derfor fører Etiopia en militæroperasjon for å berge liv og beholde nasjonal enhet og sikkerhet. Dette er en kamp for å etablere enerådende statsmakt over et parti. Det har en sikkerhetsside ved seg siden gruppen erobret våpen fra en militærbase.

Norge bør fordømme angrepet på landet. Det å be Abiy og etiopiske myndigheter å avstå fra å ta kontroll over landet, gjenopprette orden og statsapparatet i regionen, er å ta side mot Etiopias suverenitet og integritet.

Det er fint å ønske fred og be for den, men noen ganger må det slåss for fred. Abiy og Etiopia foretar militær operasjon for å få fred i landet og regionen.

etiopia,lemma desta,abiy ahmed,tigray