Sylvi Listhaug driver valgkamp på bekostning av palestinerne

Hvis Listhaug vil motvirke at «problemer fortsetter» må hun bidra til å stanse den folkerettsstridige okkupasjonen, ikke ta bort støtten til hardt trengende mennesker.

Frp vil kutte i bistandsbudsjettet og ta bort 80 prosent av støtten Norge gir til palestinske flyktninger og barn som lider under den israelske okkupasjonen.

Listhaug vil kutte støtten fordi hun er lei av at det ikke blir noen endring. Hun kommer både med usannheter og peker på feil svar for en positiv endring.

På den palestinske Gazastripen er halvparten av befolkningen barn. 53 prosent av innbyggerne lever under fattigdomsgrensen og 96 prosent av drikkevannet er forurenset.

Nå er palestinerne også hardt rammet av pandemien og helsevesenet sliter med mangel på medisiner, strøm og lønn til sine ansatte.

Samtidig driver Sylvi Listhaug valgkamp og hun vil droppe støtten til palestinerne fordi «problemene bare fortsetter». Vi er enige med Listhaug i at det er et problem at bistanden til Palestina ikke virker godt nok.

Da hun selv satt i regjering la Norad frem en rapport som evaluerer støtten til Palestina. Konklusjonen er at den militære okkupasjonen av Vestbredden og Gaza er den primære årsaken til at internasjonale mål om fred, utvikling og økonomisk vekst ikke nås.

Hvis Listhaug vil motvirke at «problemer fortsetter» må hun altså bidra til å stanse den folkerettsstridige okkupasjonen, ikke ta bort støtten til hardt trengende mennesker.

I regjeringens forslag til statsbudsjett står det at «norsk bistand til Palestina går ikke til palestinske fanger i israelske fengsler». Listhaug feilinformerer når hun hevder at norske bistandspenger går til «å betale terrorister».

Bistand til Palestina er med på å holde de palestinske selvstyremyndighetene i gang, den bidrar til å betale ut lønninger til offentlige ansatte og med det opprettholde tjenesteytingen innen for eksempel utdannings- og helsesektoren, akkurat slik Listhaug etterlyser.

Bistanden har også finansiert bedre skoler, infrastruktur og helsetjenester på den palestinske Vestbredden.

Målet med bistanden, utover å bidra til å dekke grunnleggende humanitære og sosiale behov, er å støtte opp om en fredsprosess, bidra til en to-statsløsning og bygge en selvstendig, palestinsk stat.

Å komme til enighet om en varig og rettferdig fredsplan for palestinere og israelere er i dag utfordrende. Dette skyldes i stor grad at Israel, med støtte fra USA, har vedtatt å annektere Jordandalen og deler av den okkuperte Vestbredden.

Norges utenriksminister har vært tydelig på at enhver annektering av landområder ved bruk av makt, er uakseptabel og i strid med folkeretten.

Funnene i Norad-rapporten viser at det nærmest er umulig å bygge en levedyktig palestinsk stat under okkupasjon.

Norad poengterer også at «Til tross for gradvis forbedring i selvstyremyndighetenes finansforvaltning, vil PA være avhengig av bistand så lengekonflikten vedvarer.»

Midler fra giverlandene dekker deler av Israels utgifter til okkupasjonen. Således er det internasjonale samfunnet med på å dekke kostnader Israel som okkupasjonsmakt, etter Genèvekonvensjonen, har ansvar for å finansiere selv.

For å sikre at norsk utviklings- og utenrikspolitikk er effektiv, bærekraftig og i tråd med FNs Agenda 2030 må Norge på bakgrunn av sitt langvarige og sterke engasjement i regionen, jobbe for en løsning og rammeverk for forhandlinger, som bygger på folkeretten, respekt for menneskerettigheter og FNs resolusjoner.

Ved effektivt å arbeide for dette, inkludert opphevelse av okkupasjonen og blokaden, kan norsk bistand til Palestina utfases på sikt. En slik utfasing forutsetter imidlertid at palestinerne har tilstrekkelig kontroll på egne grenser og naturressurser til å etablere en selvstendig stat.

Alle som ønsker å se en positiv endring for palestinere og israelere må tåle å se virkeligheten på bakken, det hjelper ikke at vi kommer med usannheter eller fratar sårbare mennesker nødvendig hjelp for å overleve.