Franklin Graham ber «om at Gud
...
Franklin Graham ber «om at Guds fiender skal bli brakt til taushet og at deres planer skal mislykkes», skriver artikkelforfatteren. Foto: Odd Mehus
debatt
Usunn kobling mellom 
religion og politikk
Del
Når en profilert evangelikal leder som Franklin Graham ber «om at Guds fiender skal bli brakt til taushet og at deres planer skal mislykkes», glemmer han de sentrale sidene i Jesu etikk.

Takk sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk, for en innsiktsfull lederartikkel som jeg oppfatter som en indirekte kritikk av en del amerikansk teologi som impliserer en misvisende kristen sosial- og politisk etikk basert på en feilaktig tolkning av grunnleggende etiske bibeltekster som Jesu bergpreken (Matt kapittel 5,6 og 7) og liknelsen om den barmhjertige samaritan (Luk 10,25-37).

Ifølge både protestantisk og katolsk teologi, må man ha Jesus Kristus, dvs. evangeliet, som tolkningsnøkkel til hele Bibelen. Dette innebærer at Det gamle testamentet skal tolkes i lys av Det nye testamentet og ikke omvendt.

Dette betyr bl.a. at den Gud som har skapt alle mennesker, som vil frelse alle mennesker (1Tim. 2,4), som elsker alle mennesker (Joh. 3,16), og som ikke gjør forskjell på folk (Apg 10,34), er den Gud som mennesker kan lære å kjenne og å få kunnskap om bare gjennom Jesu undervisning (Joh.1:18).

Om man ikke lar Det nye testamentet få en avgjørende betydning i forhold til Det gamle testamentet i bibeltolkningsspørsmål, mister man perspektiv på hvem Faderen, Jesus og Den Hellige Ånd og deres innbyrdes relasjon er.

Det samme gjelder synet på hva menneskets sanne natur er, og ikke minst synet på forsoningens nødvendighet, begrunnelse og mål. Videre mister kristen etikk sitt særpreg og sin universelle gyldighet.

Når en profilert evangelikal leder som Franklin Graham ber «om at Guds fiender skal bli brakt til taushet og at deres planer skal mislykkes», glemmer han de sentrale sidene i Jesu etikk og i at et kristent menneske skal elske sine fiender som seg selv, slik Jesus poengterer dette bl.a. i bergprekenen og i liknelsen om den barmhjertige samaritan (jf. Mat. 5:39-48; Luk. 10:25-37).

Graham og andre med samme teologi, glemmer også Paulus ord om at den kristnes våpen er Guds ord og Den Hellige Ånd (2 Kor.10:5 og Ef 6:10).

I Det gamle testamente beskrives mange kriger mellom Israel og ulike nasjoner der Gud er nesten alltid på Israels side, mens Det nye testamentet derimot handler om evangeliet som gir fred og håp for alle mennesker, og som apostelen Petrus sier «gjør Gud ikke forskjell på folk» (Apg 10:34).

Mange kristne ledere i USA synes å ha glemt denne sannheten om Guds upartiskhet og grenseløse nåde.

En bibeltolker som ikke tar hensyn til relasjonen mellom Det gamle og Det nye testamentet, kan finne på å bruke Det gamle testamentet for å rettferdiggjøre alle tenkbare handlinger, som for eksempel fiendskap og krig.

Fristelsen er dermed til stede for å gjøre en usunn kopling mellom kristen tro og politikk. Og som Vebjørn Selbekk sier, «en usunn kobling mellom religion og politikk skader både religionen og politikken».

antonio barbosa da silva,debatt,tro,meninger,politikk,vebjørn selbekk,frankling graham