Dagen forvirrer om mobbing i kirken
Jeg tror det Dagen kaller mobbing fra lokalsamfunnet vil bli vanligere etter hvert som det nye myndige lekfolk ser at man kan vinne fram.
Dagens lederartikkel 4.11. om «diskriminering eller ulikt teologisk syn» sklir ut i siste setning. Lederen drøfter FAFO-rapporten om diskriminering av homofile i kirken.
Et anliggende er at også andre kan bli utsatt for belastninger: I siste avsnitt stiller man spørsmål ved hvordan det går med soknepresten i Kautokeino, som tok hardt i i en preken til konfirmantene, og hvordan soknepresten i Sogndal, som er kvinneprestmotstander, har det.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Så langt er perspektivet arbeidsmiljøet innen kirken. Men i siste setning skriver lederskribenten: «Hvordan opplever de arbeidsmiljøet sitt, alle de prestene som ikke vil vie homofile og som blir nærmest mobbet bort fra sine lokalsamfunn?»
Her utvider man plutselig perspektivet – det er ikke lenger tale om diskriminering innen kirken, men om mobbing, og nå utenfra.
I et tidligere innlegg, med utgangspunkt i saken fra Sogndal, der foreldre protesterte mot å ha en kvinneprestmotstander som konfirmantlærer for sine barn, har jeg tatt til motmæle mot biskop Nordhaugs sterke betoning av presters rettigheter til å undervise konfirmanter, og hevdet at det jeg kalte ‘det nye myndige lekfolk’, her representert ved foreldrene som protesterte, ikke må overkjøres.
Ut fra tenkning om foreldres hovedansvar for barnas oppdragelse (deres såkalte mandat) ønsker kristenfolket adgang til å etablere friskoler når de ikke er fornøyd med den offentlige skolen. Tilsvarende må kirken etablere alternativ konfirmantundervisning når kirkemedlemmer ikke har tillit til den lokale presten.
At soknepresten i Kautokeino nå er fratatt ansvaret for konfirmantundervisning i to år, indikerer at Nordhaugs betoning av presters rettigheter på dette feltet var en overbetoning, hvor kirken nå justerer hans kurs.
Jeg tror det Dagen kaller mobbing fra lokalsamfunnet vil bli vanligere etter hvert som det nye myndige lekfolk ser at man kan vinne fram.
Jeg vil anta få saker vil oppstå som følge av kvinneprest-spørsmålet – et konservativt syn på dette blir ikke så lett kjent i menigheten, med mindre presten selv kringkaster det. Problemene vil primært gjelde prester som ikke vil vie likekjønnede.
Kirkens svar bør være ordninger av samme art som dem som er innført når et homofilt par ønsker å gifte seg i en kirke hvor den eneste presten er mot vigsel av likekjønnede – kirken finner en annen prest.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Slik bør det også være ved dåp, konfirmasjon og gravferd. Tilsvarende bør gjelde i motsatte tilfeller, dersom noen ikke vil ha en prest som vier likekjønnede. Om dette skrev jeg for halvannen måned siden til Bispemøtet, som ennå ikke har kvittert for mottagelsen.
Innlegget er publisert på Vårt Lands Verdidebatt.no, hvor det fortsatt ligger lett tilgjengelig; det har tittelen «Brev til bispemøtet: Kvinneprester og kirkemedlemmers reaksjoner».
