BIBELENS TALE: Jeg kjøper ikke
...
BIBELENS TALE: Jeg kjøper ikke at Bibelens tale til oss - egentlig var ment for noen andre, skriver innsenderen. Foto: Adobe Stock
debatt
«Det var til oss ordet om denne frelsen ble sendt»
Del
Jeg mener det er svært beklagelig om vi inntar en holdning til Ordet som setter Ordet lavere enn vi ville satt Jesus selv.

Jeg hadde 21/10 et innlegg på trykk i Dagen under overskriften «Bibelen er skrevet til deg».

Dette skulle imidlertid ikke stå uimotsagt. Allerede to dager senere hadde høyskolelektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, Simeon Ottosen, et tilsvar under overskriften: «Nei, Bibelen er ikke skrevet til oss».

Ottosen mener jeg «vektlegger den guddommelige siden av Skriften i så stor grad at den historiske og menneskelige siden av Skriften overstyres.»

Videre sier han at «Den kristne åpenbaringen er forankret i historien, og det må også få konsekvenser for vårt syn på Bibelen.»

Nå har jeg aldri vært noen fortaler for å nedvurdere de historiske sidene ved åpenbaringen. Jeg kunne snarere ønske meg at Fjellhaugmiljøet i mye større grad hadde vektlagt at Bibelen er en beretning om verdens historie fra begynnelse til slutt og at enkelthendelsene som er beskrevet gjennom Bibelen er historisk pålitelige.

Det jeg derimot ikke kjøper er at Bibelens tale til oss - egentlig var ment for noen andre. Ottosen bestrider min påstand om at Bibelen er skrevet «til oss» og mener at den i stedet er skrevet «for oss».

Jeg mener han her gjør en distinksjon som (kanskje uforutsett) bidrar til å skape et distansert forhold til Bibelen. Hans standpunkt speiler en akademisk øvelse i skriftfortolkning som distanserer seg fra et opphøyet syn på Skriften, der selve Ordet er det som i virkeligheten leser og virker på meg.

Ordet er, som vi vet, levende (Heb 4.12) og det henvender seg derfor «til meg» som leser og hører.

Noen vil kanskje spørre seg om det vi i virkeligheten diskuterer her, bare er ord og uttrykk, men jeg tror ikke det. Som jeg viste i mitt første innlegg, er Ottosen ikke alene om synspunktene han gir uttrykk for.

Det er også interessant at han selv ser en sammenheng mellom mitt syn og en sterkere vekting av den guddommelige side ved Skriften.

Det er naturlig at en sterk vekting av Skriften som Guds evige Ord (Sal 119:89; Matt 24:35), vil implisere en lesning av Skriften som Guds Ord «til meg».

På samme måte er det en sammenheng mellom en sterk vekting av Skriftens menneskelige sider og en lesning av tekstene som, til noen andre, men «for meg».

Jeg kjenner ikke Ottosens teologiske profil og skal være forsiktig med å trekke konklusjoner for hans vedkommende.

En generell bekymring er likevel at det virker som det etableres en skadelig akademisk tankegang der Bibelen blir gjort til subjekt for mine fortolkningsevner og min (alltid begrensede) kjennskap til den kulturelle kontekst, også i lekmannsorganisasjonen NLM.

Mange små skritt har nok bidratt til dette, men man undres når det fra Fjellhaug forkynnes: Bibelen er ikke skrevet til oss!

I forlengelsen av dette tenker jeg at denne formuleringen også sier noe om tilegnelsen av Ordet. Om vi sammenligner med frelsen er det slik at den skjedde «for oss» og rekkes «til oss».

Jesus døde «for meg», men om ikke jeg tar dette budskapet «til meg», hjelper det meg lite. Ordet er også skrevet «for oss», men skal vi ta «til oss» Ordet, er det relevant å lese det nettopp som Guds Ord «til oss» - og ikke som menneskeord (1Tess 2:13)

Så er jeg ikke blind for Ottosens positive anliggender. Som jeg skrev i mitt første innlegg, bør Bibelen leses kontekstuelt – altså i sammenheng.

Det er altså ikke slik at fordi Bibelen sier «Stå opp, gå til Ninive» Jon 1:2a så skal jeg som leser hermed bestille flybillett til Irak.

Når jeg leser disse ordene (som er til meg) leser jeg jo i verset før, at det er Jona som får denne beskjeden - en beskjed som også er til meg. Selvsagt var det Jona som først hørte disse ordene fra Herren.

Men det var altså ikke primært for Jonas eller folket i Ninivehs skyld, at de ble skrevet ned. Jona skrev – for at vi skulle kjenne «De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus» (2Tim 3:15b).

Jonas bok ble altså skrevet til oss. På samme måte er også resten av Bibelen skrevet for oss og til oss.

På tilegnelsessiden vil også mang en misjonær kunne fortelle om hvordan et enkeltord fra en gammel profetbok – ofte helt ut av kontekst – ved Den Hellige Ånds levendegjøring har talt rett inn i livet og situasjonen som et Ord fra Gud – til meg.

Jeg går ut fra at Ottosen ikke underkjenner en slik bruk av Bibelen? Men hvor lurt er det da å forkynne at Bibelen ikke er skrevet til oss?

Tilbake mitt hovedpoeng: Holdningen om at Bibelen ikke er skrevet til oss bidrar i realiteten til å sette leseren i en vurderingsposisjon der han kan distansere seg fra teksten, vurdere relevansen og komme til konklusjonen at teksten ble utformet slik og slik for å tale til lesere i en annen tid, med en annen bakgrunn og forståelse.

Slik gjøres Guds Ord mindre aktuelt, mindre utfordrende, mindre levende, mindre virkekraftig, mindre oppbyggelig, mindre gyldig og mindre forpliktende. Det er jo ikke skrevet til meg.

Virkeligheten er at Skriften er Guds tale som lyder gjennom alle tider, på tvers av alle subjektive faktorer og til alle – også til deg og meg!

Tenk – «Det v ar til oss ordet om denne frelsen ble sendt.» Apg 13:26b

Det er Ånden s om gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og er liv. Joh 6:63

Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen. Joh 15:11

Jeg mener det er svært beklagelig om vi inntar en holdning til Ordet som setter Ordet lavere enn vi ville satt Jesus selv. For Jesus er Ordet. Til syvende og sist er det Jesus som kommer til oss i Ordet.

debatt,andreas årikstad,simeon ottosen,meninger,bibelen