Evangeliets budskap viskes ut
Som fortsatt katolikk er jeg bekymret for at kirken vegrer seg for å formidle Kristi utilslørte budskap.
Nylig har paven utstedt en ny encyklika, Fratelli tutti. Budskapet i den er at alle mennesker er brødre og må ta vare på hverandre. Ikke overraskende har paven tatt utgangspunkt i historien om den gode samaritan.
Denne lignelsen er grunnleggende for å beskrive nestekjærlighetens natur. Utover dette argumenterer paven for FN, den franske revolusjonen, EU og andre verdslige organisasjoner – som uten tvil kan bidra til at nasjoner snakker bedre med hverandre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er mange gode tiltak i brevet.
Slående er derimot det brevet ikke refererer til: Kristi frelsesverk. Korsfestelsen. Oppstandelsen. Paven støtter seg på det frigjøringsteologien kaller «nedgravning»: evangeliets budskap viskes ut slik at ingen føler seg utstøtt.
Hvor mye lenger kan man komme fra Jesus og Paulus, som kaller frelsesverket for en «skandale»? Denne skandalen er egnet til å fremprovosere et valg, for eller imot Guds plan som har funnet sin oppfyllelse på korset.
Etter å ha lest pavens encyklika, kan man spørre seg om kirken har forlatt denne oppfatningen, eller vegrer seg for å formidle den. Selv er jeg født og oppvokst i den katolske kirken.
Den dagen jeg fant tilbake til troen derimot, var det gjennom kontakt med evangeliske kristne. Er det en tilfeldighet? De var de første som våget å presentere for meg Kristus som Guds frelser i all sin klarhet.
Som fortsatt katolikk er jeg bekymret for at kirken vegrer seg for å formidle Kristi utilslørte budskap. Når saltet har mistet sin kraft, er det ikke lenger egnet til sitt bruk.
Etter å ha mistet sin maktposisjon arvet etter lang tids omgang med den sekulære makten, står kirken foran et valg: å gjøre seg spiselig for verden ved å utvanne evangeliets budskap, eller stå ved Kristi forkynnelse.
Å løpe verdens ærend vil bare fremme kirkens fall og gjøre Kristi offer overflødig.
