Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
debatt
Basert på fakta eller retorikk?
Del
Retorikk, tro og følelser er vel så effektivt som fakta når det gjelder å skape overbevisning for en sak.

Jarl Giske tilbakeviser i sitt innlegg den 29/9 en skapt , ikke-darwinistisk opprinnelse av planter, dyr og mennesker. Hans argumentasjon består av en forklaring på hvordan makroevolusjon fungerer.

Giske gir inntrykk av at makroevolusjon er fakta. Innlegget er formulert med en slik selvsagthet at man kunne tro at makroevolusjon er noe han observerer til daglig. Men kanskje ikke helt.

Giske forklarer at nye plantearter oppstår ved at det «skjer av og til en feil slik at reduksjonsdelingen (av kromosomene arvet fra foreldrene) ikke finner sted … så får vi et nytt individ som har dobbelt så mange kromosomer som foreldrene».

«Dette skjer veldig sjelden, men ofte nok til å være den vanligste måten nye plantearter oppstår på.» Javel.

Ifølge Giske betyr dette at alle nye plantearter har dobbelt så mange kromosomer som sine foreldre. Det er for eksempel riktig at noen hvetesorter har doblinger av kromosomtall.

Men en kromosomfordobling tilfører ingen ny informasjon, for den eksisterende informasjonen blir bare kopiert. Derfor er dette et irrelevant og uredelig argument når det gjelder «oppadgående» evolusjon fra bakterie til menneske, noe Giske på ramme alvor tror er en realitet.

Å si at kromosomfordobling gir artsdannelse, er i strid med observasjoner som viser at de fleste arter av både planter og dyr er diploide.

Dermed postulerer han at evolusjonen har shoppet innom tetraploide mellomformer før en ny art hopper tilbake til å bli diploid igjen.

Dette er bare spekulativt tøys! Mennesket har 46 kromosomer i form av 23 kromosompar, og ved formeringen skjer det reduksjonsdeling til kjønnsceller med 23 enkeltkromosomer.

Et artsdannet tetraploid monstermenneske – som ingen har sett – ville altså ha 92 kromosomer, men hvorvidt disse ville ha 46 kromosompar eller 23 kromosom-kvartetter, blir spekulasjon på spekulasjon.

I bunn og grunn er hovedproblemet at dette tankespinnet gir ingen troverdig forklaring på hvordan ny kodbar informasjon kan oppstå.

Det finnes flere definisjoner av begrepet «art». Hva er egentlig Giskes definisjon? Giske bruker fluesnappere som eksempel (på mikroevolusjon) at det finnes ulike arter av fluesnappere.

Men disse er fortsatt fluesnappere. Har Giske noen eksempler på fluesnappere som har produsert avkom som ikke ble til fluesnappere?

Svaret er nei! Retorikk, tro og følelser er vel så effektivt som fakta når det gjelder å skape overbevisning for en sak.

I forbindelse med denne debatten er det blitt henvist til nettstedet fagsjekk.no. Dette nettstedet bør absolutt vurdere Jarl Giskes lærebok «Evolusjon og økologi», 2. utgave, 2007.

Side 40 viser fostertegningene til Ernst Haeckel (1834–1919). Disse illustrerer fostre til fisk, salamander, skilpadde, kylling, gris, ku og menneske. Disse er tegnet slik at de ser nesten identiske ut, med hensikt å fungere som propagandaplakat for darwinismen.

Det ble oppdaget i 1870 og gjenoppdaget av vitenskapsjournalen Science i 1997 at disse er falske og avviker vesentlig fra virkeligheten. Til tross brukes disse illustrasjonene fortsatt i lærebøker i dag for å fremme darwinismen.

Mener Giske dette er greit?

sigurd eskeland,debatt,meninger,jarl giske,fakta,charles darwin,darwinisme,evolusjon,skapelse,skapelsen