Vi har allerede et meningspoliti
Det er klart at politiets bruk av straffeloven § 185 skaper nettopp den tilstanden redaktør Vebjørn Selbekk ikke ønsker seg her til lands.
På lederplass i Dagen 26. oktober retter Vebjørn Selbekk krass kritikk mot politiets aksjon på Kongsberg mot en mann som hadde hengt opp Mohammed-karikaturer på offentlige steder. Selv om denne kritikken, er høyst berettiget, kommer Selbekk i skade for å gi et misvisende bilde av dagens situasjon for ytringsfrihet.
Selbekk påpeker: «Ordensmaktens oppgave er å verne den grunnlovsfestede retten som alle norske borgere har til å gi uttrykk for sine meninger, inkludert støtteerklæringer til en halshugget fransk lærer.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Redaktøren fremhever videre at politiet ikke bør legge seg opp i hvordan mannen som har hengt opp tegningene, «bruker sin ytringsfrihet». Det er dessverre nødvendig å understreke dette som burde være opplagt i en moderne rettsstat.
Selbekk skriver imidlertid også følgende: «Det er andre typer regimer som setter politiet inn mot folk som uttrykker sine meninger. Vi skal ikke drive med sånt her i Norge.» Selbekk er en velorientert pressemann, og han sitter nå i Ytringsfrihetskommisjonen. Derfor er det forunderlig at han ikke synes å være klar over at også den norske stat «setter politiet inn mot folk som uttrykker sin mening» – gjennom håndhevelsen av straffeloven § 185.
Dette er den eneste straffebestemmelsen som er ment å ramme rene meningsytringer, slik det eksplisitt fremgår av forarbeidene (se eksempelvis Ot.prp. nr. 33 (2004–2005), s. 189). Det er klart at politiets bruk av § 185 skaper nettopp den tilstanden Selbekk ikke ønsker seg her til lands.
Ordensmakten har den senere tid brukt mer og mer energi på å bekjempe «hatefulle ytringer». Resultatet gir seg selv: Vi har allerede et meningspoliti her i Norge.
