Hva med bortrykkelsen?

Hvis en ubekreftet påstand stadig blir gjentatt uten motforestillinger, fester den seg etter hvert som et faktum.

I den senere tid har det i Dagen vært flere innlegg om endetiden.

Et vanlig argument for at tidshusholdningslæren/dispensajonalismen ikke kan være rett, er at læren hevdes å være ukjent før cirka 1830. Det er vanlig å mene at det er John Nelson Darby, 1800–1882, som er opphavsmannen.

Darby tillegges også å ha grunnlag det som med tiden ble til Plymouth Brethren. Han vokste opp i Irland, ble advokat i 1819, og ble senere prest i den engelske kirke. Etter hvert brøt han med kirken da han mente at kirke og stat ikke kan forenes.

Grunnen til at Darby er blitt tillagt denne læren, tror jeg må bero på «jungeltelegrafen».

Hvis en ubekreftet påstand stadig blir gjentatt uten motforestillinger, fester den seg etter hvert som et faktum. Jeg vil derfor i fortsettelsen vise at læren om bortrykkelse av menigheten var tidlig kjent i Kirkens historie.

Den kanadiske bibellæreren Grant Jeffrey viser til et sitat fra Efraem av Nisibis (syreren) 306–373.

Han lærte at de troende vil bli rykket bort fra jorden til himmelen før den store trengsel. Efraem var den viktigste og mest produktive av de syriske kirkefedrene i sin samtid. Han skrev poesi, salmer, taler og teologisk litteratur.

Salmene hans ble brukt i den tidlige bysantinske/ortodokse kirke. Etter sin død ble han i lange tider referert til, og personlig ble han stående som et edelt forbilde.

Her følger et utdrag av en kjent tale av Efraem. Dette regnes som et viktig dokument som referanse til forståelsen av endetiden i tidlig kristen tid. Her skriver han: For alle de hellige og utvalgte av Gud er samlet før den trengsel som skal komme, og blir ført til Herren for at de ikke skal se forvirringen som skal overvelde verden på grunn av våre synder.

Prekenen beskriver videre begivenhetenes gang. Det starter med bortrykkelsen. Den store trengsel som varer 3,5 år under Antikrists styre, etterfulgt av Kristi gjenkomst.

Slik jeg forstår det, viser Efraem til de siste 3.5 år av den 70. årsuke i Daniels profeti. Prekenens tittel var: On the Last Times, Anti-christ, and the end of the World.

I boka The Book of the Cave of Treasures, fra cirka år 370 viser Efraem, til den 69. åruke og skriver at den 69. avsluttes med at Jesus ble avvist og korsfestelsen av Jesus Messias.

Hvor vanlig var Efraems syn i Østkirken? Mye som var skrevet forsvant da islam erobret store deler av dette området på 600-tallet og utover. Slik jeg ser det, er det grunn for å tro at Efraems syn kan ha vært vanlig på grunn av hans sterke posisjon.

Dette var en tid da folk flest ikke selv kunne lese. Å kjøpe et håndskrevet eksemplar av Bibelen var heller ikke oppnåelig for mange. Det tok enda over 1000 år før en kunne kjøpe «rimelige» Bibler trykket på papir.

Menighetene ble derfor i stor grad prisgitt forkynnelsen i kirkene og det som ble lært der. Derfor er det god grunn for å tro at Efraems forståelse var vidt kjent og akseptert.

Det er heller ikke noen grunn for å tro at Efraem lærte annerledes enn det som ellers var vanlig på denne tiden.

I Vestkirken/Den katolske kirke med Roma som hovedsete, utviklet det seg noe annerledes. Med Augustin, 354–430, ble kirken læremessig enhetlig.

Han var både teolog, filosof og regnes som vestens største kirkelærer. Augustin fikk Kirken koblet sammen med keisermakt, og som en følge av det fikk Kirken nærmest monopol i religiøse saker.

Angående Vestkirkens endetidslære trodde ikke Augustin på noe framtidig Tusenårsrike her på jorden. Derimot har jeg forstått det slik at han så på Tusenårsriket som et bilde på Kirkens tid.

Da Luther hadde stor respekt for Augustin, finner en mye av de samme tankene også hos ham. I skrifter fra denne tiden ledes en også til erstatningsteologiens høysete.

Der læres det at GTs profetier til Israel vil bli oppfylt i Den nye pakt gjennom menigheten.