Aldri «bare en dråpe i havet»

Under Rettferdskonferansen nylig ble min overbevisning om at enkeltmennesket kan gjøre store ting i kampen for rettferdighet i verden forsterket ytterligere.

«Kan vi klare å gjøre Guds vilje på jorden, som i himmelen?» Det var spørsmålet som ulike organisasjoner og kirkesamfunn forsøkte å besvare under Rettferdskonferansen 2020.

I et innslag ble vi ført til Frelsesarmeen i Drammen, og deres arbeid i lokalmiljøet. Jeg kjente det stakk mens jeg satt der i salen og hørte en mor Iman Mahmoud fortelle om hvordan de ikke hadde råd, rett og slett, til å la barna delta på aktiviteter som de andre barna i klassen.

Tanken på dette fulgte med meg ut i dagen, og da jeg kvelden etter fulgte min yngste sønn på bandøvelse og videre på speider, tenkte jeg på hvor mye det å kunne spille i band og møte venner på speider har å si for ham.

I Frelsesarmeen i Drammen jobber koordinator Gunnveig Drøpping Jara med det hun selv kaller «en veldig konkret jobb». Det er å jobbe for at alle barn skal kunne delta på fritidsaktiviteter.

Og hun får det til, litt og litt – og bare det å se at barna i Drammen får det bedre er et bevis på at selv det som blant verdens urettferdighet kan oppfattes som «en dråpe i havet» kan bety så mye for barna i innvandrerfamilien i Drammen.

Et annet innlegg som grep meg var innlegget til 24 år gamle Sofie Nordvik, kampanjekoordinator i KFUK-KFUM Global.

Hun snakket om sitt ønske om å gjøre mye for klimautfordringene – til det beste for den oppvoksende generasjon. Hun fortalte likevel frimodig om egne vanskeligheter med å klare å gjøre det som føltes som «nok» – det var så mye mer hun visste at hun kunne gjøre.

Talen hennes, og det drivet den viste, gjorde meg optimistisk på vegne av mine egne barn – jeg ble overbevist om at den viljen til å handle, langt på vei er nok til å skape en lysere fremtid for kommende generasjoner.

Det er enkeltmennesket som har forandret verden. Det et enkelt menneske gjør får store ringvirkninger: Historien fra Drammen inspirerer; det forplanter seg kanskje til nabokommunen og videre og videre. Tretti barn i Drammen kan bli til fem tusen barn rundt i landet. Nordviks innsats kan bety mye – både lokalt og globalt.

Det er enkeltmennesker som har forandret historien, som har stått opp mot det de mener er en urett og endret sine samfunn fundamentalt. Vi kan ikke ta inn over oss hele verden hele tiden, men vi kan fokusere på det vi kan gjøre for enkeltmennesker og den ene personen vi møter i ulike sammenhenger.

Om en knapp måned samles organisasjoner og menigheter rundt om i hele landet for å belyse en urett vi finner både i våre nabolag og i hele verden: vår tids former for slaveri.

Under Global uke mot moderne slaveri samarbeider den minste bygdemenighet med sine «storesøstre» i byene og de store organisasjonene med de lokale ildsjelene.

Kan vi klare å skape litt mer himmel på jord ved at vi gir vår stemme til koret av alle gode krefter som høyt og tydelig sier at vi aldri vil akseptere annet enn verdige lønns- og arbeidsvilkår for vår neste – enten det handler om sesongarbeideren i Norge eller den unge kvinnen på tekstilfabrikken hos en underleverandør langt borte.

Slik kan det som fra vår side kan føles som «en dråpe i havet» bety en hel verden av forskjell i enkeltmenneskers liv.