UNDERORDNING: Preses i Den nor
...
UNDERORDNING: Preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, sier at konservative prester fortsatt er ønsket i folkekirken. De må bare være villige til å underordne sin samvittighet under flertallets tro. Foto: Ole Martin Wold
debatt
Oppfordrer biskopene prester til å handle imot sin samvittighet?
Del
En sann, kristen kirke er mye mer enn en organisasjon av mennesker med sammenfallende interesser og en tro som ligner. 

Den kristne tro er en samvittighetsrelasjon til Jesus Kristus, Guds Sønn. Samvittigheten sier oss hvem vi tilhører, og hva vår tro er bygget på.

Vi har kommet til tro på Jesus Kristus som vår Herre; vi har full tillit til ham og tar derfor, som Paulus sier, våre tanker til fange i lydighet mot ham. Trosser vi vår samvittighet, mister vi vår integritet som Jesu etterfølgere.

Nå er det ikke slik at en kristens samvittighet er øverste dommer i ulike situasjoner og etiske forhold. Guds ord er det. Derfor er en kristens samvittighet bundet til Guds ord. Den Jesus Kristus vi tror på, er den Kristus Skriften forkynner oss, med den lære han og hans apostler ga oss.

I enkelte saker kommer kristne til ulike konklusjoner om hva som er Bibelens lære. Ingen kan hevde at ens egen samvittighet gir rett svar i alle ting, og slik binde andres samvittigheter. (Se et tilfelle i 1 Kor 10,25–31.)

Og likevel må en troende følge sin samvittighet om han eller hun ikke skal lide skibbrudd på sin tro, som Paulus uttrykker det. 1Tim 1,19; 1 Kor 8,7–13. Troens hemmelighet kan bare eies i en ren samvittighet. 1 Tim 3,9.

Vi husker også Luthers ord i sitt avgjørende valg: «Det er ikke tilrådelig å handle imot sin samvittighet.»

Bispemøtet har behandlet spørsmålet om hvorvidt en prest, som i sin samvittighet ikke kjenner seg fri til å ta del i liturgiske handlinger sammen med en kvinnelig prest, skal få være fri til ikke å delta. Biskopenes enstemmige svar er: Nei.

I sitt svar har biskopene ikke levnet samvittighetens plass i troslivet en eneste setning. Så lite viktig synes de at det er. Eller så lite sakssvarende.

Dnk skal ifølge biskopene styres etter samme prinsipper som enhver annen organisasjon i vårt samfunn. Men en sann, kristen kirke er mye mer enn en organisasjon av mennesker med sammenfallende interesser og en tro som ligner.

En sann, kristen kirke har Jesus Kristus som Herre. Denne relasjonen til Kristus er en samvittighetsrelasjon.

Biskopene bommer derfor helt grunnleggende når de ikke anerkjenner dette, og ikke vil gi rom for fleksible løsninger.

Preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, uttaler til Dagen at dette ikke betyr at konservative prester ikke lenger er ønsket i folkekirken. Velkommen skal de være. De må bare være villige til å underordne sin samvittighet under flertallets tro.

De prester som har en samvittighet som ut fra Skriften sier nei til visse typer samarbeid, får i realiteten beskjed om enten å handle i strid med sin samvittighet – noe en sann troende ikke kan – eller å finne seg et annet sted å tjene.

Tre teologistudenter ved Det teologiske fakultet ved UiO er i sitt innlegg på verdidebatt 13. september også klare på at de ikke aksepterer at en prests samvittighet skal kunne få som konsekvens at deres egne tjenestemuligheter blir innsnevret.

Selv om de er klar over at dette bare gjelder en år for år avtagende promille av de utlyste stillingene. Innlegget bærer preg av at de ikke har forståelse for at samarbeid i noen tilfeller kan være et samvittighetsspørsmål.

Og om det så skulle være slik for noen, så skal slike samvittighetskvaler ikke tas hensyn til. Det hele gjøres til en personlig sak, med tittelen: Det er oss Mikael Bruun reserverer seg mot.

Verken de eller biskopene synes heller ikke å ha forståelse for menigheter som faktisk ønsker en prest med en slik samvittighetsbundet tro. De skal fra nå av ikke få en slik prest.

Slike prester skal nemlig ikke lenger ordineres til tjeneste, og de som nå finnes, må – om den aktuelle situasjon oppstår, og deres biskop står fast på denne uttalelsen – trosse sin samvittighet om de vil fortsette i Dnk.

Alt blir omtalt som synspunkt, meninger, tolkninger og «teologisk ståsted». Vi hører ikke lenger om å eie troens hemmelighet i en ren samvittighet, eller om å være bundet i sin samvittighet av Guds ord.

En bibelleser minnes ordet om at antikristens ånd allerede nå er her i verden. Lojalitetskravet flyttes fra Jesus og Guds Ord, til ham.

debatt,meninger,tor inge østebø,nlm,prester,den norske kirke,kirken,olav fykse tveit,mikael bruun