Symbol: Korset er så tynget av jødeforfølgelser i kristendommens navn at det ikke anses som forsvarlig å ta det i bruk. Korset som er et positivt ladet symbol for troende ikke-jøder, er blitt et symbol som messianske jøder ikke våger å benytte i sine forsamlinger, skriver Elisabeth Eriksen Levy.

Korset – et skandalon?

Korset er så tynget av jødeforfølgelser i kristendommens navn at det ikke anses som forsvarlig å ta det i bruk.

Den religiøse damen spyttet på bakken foran min kaffe-venninne og pekte på det lille korset hun bar rundt halsen. Denne lille episoden fra et kaffemøte i sentrum av Jerusalem viser at korset er og blir for de aller fleste jøder et symbol på tortur, hat og antisemittisme.

Kirkehistorien er full av eksempler på hvorfor korset for jøder er blitt et «skandalon». Det er nok å nevne inkvisisjon, pogromer og korstog.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Av samme grunn er det også slik at korset glimrer med sitt fravær i så og si alle de messianske, Jesus-troende, menighetene her i Israel.

Korset er så tynget av jødeforfølgelser i kristendommens navn at det ikke anses som forsvarlig å ta det i bruk. Korset som er et positivt ladet symbol for troende ikke-jøder, er blitt et symbol som messianske jøder ikke våger å benytte i sine forsamlinger. «Korset», sa en av dem til meg, «har dere kristne gjort til et krusifiks». Jeg kunne bare ane dybden i hva han mente med det.

Ei av våre gode venner her i Israel, ei ung Jesus-troende jøde, ønsket seg derimot til sin fødselsdag et lite kors-smykke.

For henne var faktisk korset positivt ladet, et symbol på hva hennes frelse hadde kostet. Da hennes mor spurte hva hun ønsket seg til fødselsdagen, svarte hun ærlig: «et kors-smykke».

Moren som også var Jesus-troende, utbrøt i forferdelse at datteren ikke måtte gå rundt med et slikt «forferdelig symbol»! Enden på historien ble at hun fikk et kors-smykke, men avtalen var at hun ikke skulle gå med det.

Det ligger på nattbordet hennes oppå Bibelen. Kanskje en dag vil hun kunne bære det rundt halsen uten å vekke for mye anstøt og oppmerksomhet. Denne lille historien forteller sitt og forklarer hvorfor korset er fraværende også i de messianske menighetene. Korset er blitt et skandalon og et symbol på jødisk lidelse.

I 2017 hadde Det israelske museet her i Jerusalem en utstilling som bar navnet «Behold the Man – Jesus in Israeli art». Utstillingen rommet jødiske og israelske kunstnere som hadde malt Jesus-skikkelsen.

Svært mange av disse kunstnerne hadde malt korsfestelsen. De jødiske kunstnerne på sin side så ikke ut til å bli ferdig med temaet «korsfestelse». Korset har vært en utømmelig kilde til inspirasjon. Og kunstnere fra Marc Chagall (1877–1985) til israeleren Moshe Castel (1900–1991) med henholdvis «White Crucifixion» (1938) og «The Crucified» (1948), var ikke redde for å fremstille korset eller korsfestelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Når det gjelder Castel, fant man etter hans død i et innelåst skap et maleri av den korsfestede, men det hadde Castels egne trekk. Han hadde kjent mye lidelse i sitt liv.

I tillegg skal det legges merke til at Castel brukte det riktige navnet på Jesus på hebraisk, nemlig «Yeshua». Det israelske museet skal ha kreditt for å ha satt opp en utstilling med dette temaet, men det skal også nevnes at de på hebraisk likevel ikke våget å bruke riktig navn på Jesus. På alle billedtekstene sto det på hebraisk «Yeshu» og ikke «Yeshua». Og «Yeshu» er som kjent, en talmudisk forbannelsesformel av Jesu navn for «måtte hans navn bli slettet ut».

Blant alle korsbildene var det et bilde som spesielt fikk meg til å grøsse. Det var bildet av «The Wandering Jew» (1899) av Samuel Hirszenberg. Bildet er malt under de antisemittiske pogromene i Russland. Bildet beskriver de kristnes forfølgelse av jødene. På bildet ser vi en jøde på flukt, omringet av store og truende kors. Bildet er mørkt og dystert.

Det hebraiske alfabetet skjuler noen mysterier med sine 22 konsonanter som også har tallverdi. Ifølge jødisk tradisjon ble verden skap ved hjelp av disse bokstavene. Den første hebraiske bokstaven i alfabetet heter Alef א og den siste heter Tavת.

I Jesu munn vil derfor hans kjente utsagn lyde: «Jeg er Alef og Tav – den første og den siste.»

I bibelhebraisk og moderne hebraisk ser bokstaven Tav slik ut: ת. Men på et tidligere stadium kalt paleo-hebraisk eller gammel-hebraisk hadde bokstaven Tav en litt annen form. Den så slik ut: X – som et Andreas-kors. Kanskje er korset skjult til stede i jødisk tradisjon?

Og Det aller helligste rommet i templet, den gang det sto et tempel i Jerusalem, hadde form av en kube. Det var dette rommet øverstepresten gikk inn i på den store soningsdagen for å be om tilgivelse for Israels folk. Dette aller helligste rommet hadde altså form som en kube der alle sidene er like lange. Og hva får man når man bretter ut en kube? Ganske riktig, et kors.

Vi lever etter Holocaust. Vi bærer med oss århundrer av antisemittisme under «korsets tegn», stillheten av gjerninger som ikke kan bli annullert, og hendelser som gikk forferdelig galt og som ikke kan gjøres riktige igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Klarer vi å forvandle dette «skandalon» til et symbol som jøder ikke trenger å frykte, og til et symbol som Jesus-troende jøder klarer å identifisere seg med? Utfordringen er vår.

Det er opp til oss som bærer kristennavnet at korset ikke skal være et symbol en jøde må flykte fra. Og slik står det i den gamle boken: «Men over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem, øser jeg ut en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret» (Sak 12,10)

Les også
Vi hater verken Israel eller israelere
Les også
MIFF repeterer sin fastlåste oppfatning om Kirkeuka
Les også
Uttalelse om kristensionisme