Jordens alder eller menneskets alder?

En kommentar til John Skartveits omtale av Ung-jord kreasjonisme i Dagen 22/9.

I spørsmål om verdens tilblivelse må jeg som bibeltroende straks avvise naturalistisk evolusjon. Men også teistisk evolusjon (som BioLogos) må vi skille lag med, for de fornekter så mye av bibelsk åpenbaring og klynger seg så mye til evolusjonsmodellen.

Men så kan vi på kristen grunn skissere fire modeller som bygger på bibelmaterialet og Gud som skaper. Og her mener jeg vi som kristne kan stå sammen, selv om vi har ulikt syn på noe av innholdet:

1. Progressiv skapelse, som regner med en gammel jord, og at Gud har handlet inn i historien med skaperakter og over lange tidsperioder har formet vår verden.

2. Dag-Periode modellen som leser skapelsesberetningens «dager» som lange perioder der Gud skaper etter det mønster 1. Mosebok 1 viser. Dette er også en gammel-jord modell.

3. Så har vi Ung jord/univers modellen som nevnt ovenfor, der både universet, jorden og menneskene ble skapt for bare ca 6000 år siden, altså veldig ungt.

4. Den fjerde modell kalles Gap-modellen (eller Ruin og Restaurasjon). Denne er en gammel jord, men ungt menneske modell.

Felles for disse fire modellene er at vi i utgangspunktet tar hele Bibelens åpenbaring på alvor, selv om vi tolker og forstår noen tekster forskjellig. Selv velger jeg ikke modell 1 og 2, fordi de kommer i konflikt med en naturlig lesing av 1 Mos kap 1-3 som historiske skildringer. Modell 3 og 4 har det felles at vi leser skapelsesberetningen og kronologiene i historien før Abraham som troverdig åpenbaringshistorie, gitt til verden gjennom jødefolket, som Gud betrodde sitt ord til (Rom 3:1-2).

Vi anerkjenner Bibelen som Guds åpenbaringsbok til menneskeslekten, og prøver ikke å omtolke dens avsnitt, som det ser ut for at Skartveit gjør med skapelsesberetningen og avvisningen av nevnte kronologier. Jeg vil tro at han befinner innen modellen teistisk evolusjon.

Men det er også en viktig forskjell mellom modell 3 og 4. Mens modell 3 tolker vers 1-5 i 1. Mosebok 1 som første skapelsesdag, hevder Gap-modellen at en nøyere studie av v 1-2a viser at det taler om en opprinnelig skapelse av «himmelen og jorden» (v 1), hvorpå v 2a viser jorden rammet av en stor katastrofe.

Så fra v 3 begynner de seks skapelsesdagene som frembringer mennesket, som er en ny skapning, skapt i Guds bilde. Koblet med en bokstavelig lesing av kronologiene lærer Gap-modellen sammen med Ung jord-modellen at mennesket og livet på jorden slik vi kjenner det, ble skapt for omkring 6.000 år siden.

Men forskjellen mellom de to ligger i at Gap-modellen gir et tidsrom av ukjent lengde mellom den opprinnelige skapelsen av «himmel og jord» og (gjen)skapelsen av livet på jorden som begynner i v 3. Dette tidsrommet (eller «gapet») kan være langt og romme geologiske og astronomiske aldre. Fordelene med Gap-modellen:

– Bygger på et nøye studium av bibeltekster.

– Gir rom for en gammel jord og slipper evige diskusjoner på vitenskapens banehalvdel om geologi og astronomi, som jo ikke har noe med Guds forløsningsplan for menneskene å gjøre.

– Og videre, sammen med modell 3, fastholdes en historisk lesing av skapelsen av mennesket som rettferdig, og syndefallsberetningen, og de historiske personene Enok, Noah, Abraham m. fl. som har betydning for hele Bibelens videre frelseshistorie.

Min tid er ute, så jeg kan ikke her gjøre rede for den solide eksegesen av 1 Mos 1:2a, som viser at leddet best bør gjengis slik:

«Men jorden ble (eller hadde blitt) øde og tom.» Men jeg kan henvise interesserte til en meget kompetent studie av verseleddet i boken «Without Form and Void» av Arthur C. Custance.

Jeg kunne også angi ganske mange sitater av skolerte og lærde menn fra gammel til moderne tid som har hevdet denne forståelsen av skapelsesberetningen og forsvar for Ruin- og Restaurasjons modellen, men plassen tillater det ikke her.