Dette er ikke mindre bibelsk

Den bokstavelige tolkningen kan være sann – men mange av oss som anser Bibelen som Guds ord, mener det finnes overveiende grunner til å forstå teksten annerledes.

Det kom neppe som noen overraskelse på Andreas Årikstad og hans meningsfeller i organisasjonen Skaper at boken deres «Guds Verden» har fått kraftig kritikk og møtt stor motstand fra ulike hold. «Guds verden» forsvarer det mildt sagt kontroversielle synet om at Bibelen og naturvitenskapen begge er tydelige på at universet er mellom 6.000 og 10.000 år gammelt.

Jeg har lest meningsutvekslingene med stor interesse og finner at retorikken og argumentene presentert fra de som holder til ung jord-synet både mangler substans og er lite konstruktive.

Jeg ble kristen i ungdomsårene og bestemte meg kjapt for å lese gjennom hele Bibelen fra perm til perm. Mitt første møte med Bibelen var altså skapelsesberetningen. Åtte år etterpå mener jeg fremdeles at disse ordene er unike, fantastiske og inspirert av Gud selv. Det er ord man virkelig skal ta på alvor. Bibelen er og blir den høyeste autoritet i mitt liv og min tro.

Jeg tror selvsagt det finnes andre metoder som kan lede oss til kunnskap, men hva man når frem til der må også testes med bibeltekstene. Det er derfor sørgelig at flere kreasjonister ytrer at vi som er kristne og tror på evolusjon setter parentes rundt Guds ord.

Noen ganger lurer jeg på om man tenker om teistiske evolusjonister at bibelens skapelsesberetning er helt ny for oss? Eller at vi kjenner til teksten, men er likegyldige ovenfor den?

Det er ikke fordi vi tenker Bibelen ikke er viktig at vi tror på evolusjon, det er kjærligheten til Guds ord som driver meg og mange av mine meningsfeller til å grave, undersøke og forstå bedre hva Guds ord forteller oss, og hva det ikke forteller oss. Det er ikke et likhetstegn mellom å ta Bibelen alvorlig og å tolke Bibelen bokstavelig.

Et annet malplassert forslag er at vi er drevet av et ønske om å være politisk korrekte. Dette er beviselig feil da mange teistiske evolusjoner ikke legger skjul på at de har et konservativt syn på ekteskapet eller et restriktivt syn på abort og forsvarer dette offentlig.

Tilbake til skapelsen slik den er skildret i Guds Ord. Skapelsesberetningen er kommunikasjon til oss og er skrevet for oss. Men, den er ikke skrevet til oss, den er skrevet primært til Israelsfolket, og gjennom Israelsfolket til alle andre. Det innebærer at den er skrevet på et språk de fleste av oss ikke kan og dermed trenger å oversettes. Men, språket er ikke det eneste som trenger å oversettes. Siden språk opererer innenfor rammeverket av en kultur, må man også sette seg inn i kulturen for å forstå hva det er som virkelig formidles i teksten.

Det som gjør teksten utfordrende er nettopp dette; at når en tekst er skrevet til en kultur på et annet språk må vi sette oss inn i både kultur og språk, dersom vi ønsker å forstå teksten rett. I forlengelsen av dette kan vi også trekke inn det vesentlige spørsmålet om hvilken sjanger de første elleve kapitlene av Første Mosebok er.

Dette er et spørsmål det fremdeles råder uenighet om blant som teologer som har brukt mange tiår på å forstå tekstene og som anser Genesis 1-11 for å være Guds ord. Alt dette bør lede oss til å ha en ydmyk holdning til teksten, og minst å være åpen for at ulike tolkninger kan ha sannhetselementer i seg.

Denne ydmykheten er vanskelig å finne i ungjordskreasjonistenes skråsikre bokstavelige tolkning av bibeltekstene.

En bokstavelig tolkning av skapelsesberetningen er også en tolkning, på lik linje som ikke-bokstavelige tolkninger er tolkninger av teksten. Eksempler på sistnevnte er rammeverkssynet som tolker de sju dagene som en litterær ramme for skapelsen av alle ting. På dag én blir lyset skapt, på dag fire kommer stjernene, månen og solen. Dag to blir himmel og hav skapt, på dag fem blir fugler og fiskene som fyller himmelen og havet skapt.

På dag tre blir land og vegetasjon skapt, på dag seks blir landdyr og mennesket skapt. Denne litterære rammen hvor formen blir skapt først (dag 1-3) og utsmykningen etterpå (dag 4-6) var en vanlig tolkning i kirkehistorien og regner skapelsen som tematisk ikke kronologisk.

Andre tolkninger, som for eksempel «Kosmisk tempel»-synet tar for seg at bibelteksten er mye mer orientert rundt det skapte sin funksjon fremfor den materielle skapelsen. Altså er tekstens hensikt å fortelle oss hva det skapte er for, ikke hvordan det skapte er blitt til.

Den bokstavelige tolkningen kan være sann – men mange av oss som anser Bibelen som Guds ord, mener det finnes overveiende grunner til å forstå teksten annerledes. Vi er alle tolkere i møte med skapelsesberetningene og det er mye som tilsier at en ikke-bokstavelig tolkning er den rette måten å tolke teksten på.

Det er Skriften som har den primære autoriteten, men vi som tolkere må legge ned en innsats for å forstå Skriften rett og velge mellom de ulike tolkningsmulighetene. Jo mer innsats jeg har lagt inn i å forstå ulike tolkninger, jo mer har jeg sett at Bibelen ikke ønsker å fortelle oss nøyaktig hvordan vi er blitt til, men er en tekst som setter retning for våre liv da den forteller oss uendelig mye om hvem vi er skapt av og hva vi er skapt til.