Astronomi: I omkring 1500 år m
...
Astronomi: I omkring 1500 år mente mange kristne at jorden ikke kunne gå rundt solen. Foto: Illustrasjon: Elena Schweitzer, Adobe Stock
Debatt
Går virkelig jorden rundt solen?
Del
I hundrevis av år mente kristne at en bokstavelig lesning av Bibelen innebar å tro at solen går rundt jorden, ikke motsatt. Er dette også overbevisningen til Per Bergene Holm?

I Dagen 13/10 skriver Per Bergene Holm bastant om viktigheten av å lese Bibelen bokstavelig. Av en eller annen grunn gjøres både Tarjei Gilje og jeg (For skråsikkert om skapelsen) til representanter for «moderne teologi» som «distanserer seg fra en bokstavelig lesning» av Bibelen.

Han klarer attpåtil å koble våre synspunkter sammen med påstanden om at «spottere som Richard Dawkins og Dag O. Hessen (sentrale evolusjonister) gjør narr av troen på Skriftens skapelsesberetning».

Jeg vil verken gjøre narr av eller «distansere» meg fra Bibelens skapelsesberetning. Når Bergene Holm konkluderer, «Derfor er Skriftens forhold til historien ikke en uvesentlighet», sier jeg amen. Slik sett legger Bergene Holm opp til en dårlig samtale ved å presentere et feilaktig bilde av mitt ståsted. Slik lager han en stråmann som han så angriper.

Så mener jeg at det finnes tekster i Bibelen som ikke nødvendigvis bør leses bokstavelig. Helt konkret skrev jeg i Dagen 24/9 om muligheten for at skapelsesdagene ikke var 24 timer lange.

Når jeg leser kritikken fra Bergene Holm, lurer jeg på om han ikke er klar over at det finnes lignelser, bildetale, allegorier og poesi i Bibelen. Eller mener han at bibeltroskap også betyr å lese absolutt alle tekster bokstavelige?

I omkring 1500 år mente mange kristne at jorden ikke kunne gå rundt solen. De tenkte at en slik påstand kolliderte med klare bibelvers, som Salme 93,1: «Ja, jorden står fast og rokkes ikke.»

Omtrent samme budskap møter vi i Salme 104,5 og 1. Krønikerbok 16,30. Ja, noen tekster uttaler også at solen beveger seg (Salme 19,46, Forkynneren 1,5). Det fortelles at Josva befalte både månen og solen til å stå stille, noe som også skjedde (Josva 10,12-14).

Disse tekstene fikk Martin Luther til å slå fast: «Det snakkes om en ny astrolog som vil bevise at jorden beveger seg og går rundt, i stedet for at himmelen, sola og månen gjør det (...) Men som Den hellige skrift forteller oss, befalte Josva at solen skulle stå stille, ikke jorden.»

Luther mente altså at Bibelen avviste ideen om at jorden kunne gå rundt solen – ut ifra en bokstavelig lesning av bibelteksten. Mener Per Bergene Holm det samme?

Vil han bruke like kritiske ord om de kristne som mener at jorden faktisk går rundt solen som han bruker om de som ikke er skråsikre på at skapelsesdagene var 24 timer lange?

Min påstand er ikke at Bibelen utvetydig slår fast at jorden går rundt solen. Derimot mener jeg at de aktuelle tekstene kan forstås og leses ulikt.

Derfor er det ikke mangel på bibeltroskap å avvise nødvendigheten av å lese tekstene om at jorden står stille og solen beveger seg strengt bokstavelig. Det samme gjelder for tekstene om Guds skapelse på seks dager.

Jeg har stor tillit til Bibelen. Men kanskje litt i motsetning til Per Bergene Holm har jeg ikke like stor tillit til min egen bibeltolkning. Jeg har dessuten oppdaget at kristne med samme holdning til Bibelen enn jeg selv har, tenker annerledes om ulike teologiske temaer.

Derfor bør Bergene Holm unngå å sette likhetstegn mellom tanken om at Bibelen er Guds ord og en spesifikk bibeltolkning.

heliosentrisk,geosentrisk,bibeltroskap,espen ottosen,per bergene holm