Tjenestedeling og bibelsyn

Jeg vil tro at svært få mener at kvinnene skal tie i forsamlingen, men det er jo det ordet i 1 Kor 14,34 sier. Så da tolker man det til å gjelde læreforkynnelse. 

Skal kvinnene tie i forsamlingen? Sier Guds ord at det ikke er tillatt for dem å undervise? Skal kvinnene underordne seg sine menn? Er det en evig skaperordning?

Har Gud innsatt et prekenembete der bare menn som er ordinert kan forkynne Guds ord og forvalte sakramentene? Er det bare menn som kan inneha hyrde- og læreansvaret i en menighet?

I et innlegg i Dagen 8.9 mener tydeligvis Olav Kydland at vil man være bibeltro, er svaret på disse spørsmålene et klart ja. Men det går an å være bibeltro og komme til helt andre svar.

Biskop Bo Giertz sa også i sin tid at kvinneprestspørsmålet var «en testfråga» på bibeltroskap, men spørsmålet er hvordan vi tolker Bibelen. For selv de som sier at de leser Guds ord som det står, må tolke.

Jeg vil tro at svært få mener at kvinnene skal tie i forsamlingen, men det er jo det ordet i 1 Kor 14,34 sier. Så da tolker man det til å gjelde læreforkynnelse.

Men det handler nok mer om hva som var sømmelig på den tiden, hvilket er en mer sannsynlig tolkning. Da er vi ikke bundet av det i dag.

Også når det gjelder læreforbudet i 1 Tim 2,12 tolker man dette til å gjelde hyrdeembetet, men forbudet blir mye mer forståelig med kjennskap til vranglæren som hadde sneket seg inn.

Dessuten strider den restriktive tolkningen mot at kvinner i Bibelen og opp gjennom historien har vært til stor velsignelse med sine læregaver.

Jeg har skrevet om dette i Dagen tidligere og skal ikke gjenta det her. Men jeg kommer med en ny bok i høst: Her er ikke mann og kvinne. Der jeg viser hvordan både tradisjon, embetssyn, bibelsyn og kvinnesyn påvirker tolkningen av de aktuelle tekstene.

Jeg prøver ut fra hele Bibelen å vise hvordan og hvorfor kvinner med frimodighet kan bruke de gaver Gud har gitt dem, også hyrde- og læregaver.