Bortrykkelsen før trengselen?

Jeg gjentar Bibelens sterkeste kort for at bortrykkelsen før trengselen er et luftslott, og det er Davids-salmen 110, vers 1: «Herren sier til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter!» 

Jeg noterer meg Atle Buanes’ ord i Dagen 10.9, at Efraim syreren trodde på bortrykkelsen før Den store trengsel. Han er ikke den eneste av kirkefedrene som tok feil.

«Markion kuttet ut de bøkene i Bibelen han ikke likte, Valentin endret på bibelteksten slik at den passet til hans lære, og Origenes ser ut til å ha omtolket bibelordene til å bety det han mente de burde bety. (Han) følte seg fri til å endre en tekst for få den til tydeligere å si det han mente den sa» (Alf Danbolt, Dagen 21.1.14).

Med «folkeopplysning» er jeg ikke blind for at jeg deler endetidssyn med kirken (Dnk). Problemet er at går du der (som jeg ikke gjør lenger) får du lite kjøtt på beina.

Det var ytterst sparsomt med utlegging av «skal engang komme tilbake for å dømme levende og døde» og «legemets oppstandelse og det evige liv».

Som er sant. Om hvordan skriver Paulus, at når Jesus kommer igjen «skal vi alle forvandles, i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. (...)

Og når det skjer, og dette forgjengelige og dødelige er blitt kledd i uforgjengelighet og udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet» (1 Kor 15,51–52.54). Døden er på ingen måte oppslukt og gjort til intet i det tenkte Tusenårsriket.

Det står aldri noe sted at en bestemt gruppe som lever i et spesielt tidsrom av «den siste tid» ikke skal bli forfulgt, men bli bortrykket. 1 Tess 1,10 kan selvfølgelig tolkes slik, men da motsier Paulus seg selv (se under).

Ingen kristen er fritatt for forfølgelse. Det er Guds eget ord, du skal ha trengsel, men kjemp frimodig, se jeg kommer snart, skrev Ronald Fangen, som fikk sin del av trengselen under nazistenes styre.

Og det hadde han fra Jesus og Paulus: «Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden! De styrket disiplene, oppfordret dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler» (Joh 16,33; Apg 14,22).

Tror vi virkelig at Gud er slik? At han vil finne på å rykke bort de eneste fra jorden som kan skape fred og forsoning med Den Hellige Ånds nifoldige frukt i hjertet, og være en sunn og sann motvekt i en verden som har gått fullstendig av hengslene?

Tror vi virkelig at Gud helt plutselig vil rykke bibeloversettere som jobber 16 timer i døgnet med å få ferdig en oversettelse til et indonesisk språk som teller tre millioner ufrelste, opp til en flott himmelsk tilværelse hos seg, mens de stakkars menneskene i Indonesia som Jesus døde for skal fortsette i sitt mørke?

Kjenner du Ham slik? Jeg gjør det ikke.

Jeg gjentar Bibelens sterkeste kort for at bortrykkelsen før trengselen er et luftslott, og det er Davids-salmen 110, vers 1: «Herren sier til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter!»

I en av stridssamtalene med de skriftlærde, denne gangen om Messias, refererer Jesus dette: «Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender under dine føtter» (Matt 22,44).

Peter gjentar det på Pinsedag: «For David fór ikke opp til himmelen, men han sier: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter» (Apg 2,34–35).

Paulus har fått det med seg: «For han skal herske som konge inntil Gud har lagt alle fiender under hans føtter» (1 Kor 15,25).

Og Hebreerbrevets forfatter er ikke noe unntak, her med en litt annen innfallsvinkel: «Til hvem av englene har han noen gang sagt: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter?» (Hebr 1,13).

Og med enda en ny vinkel som utgangspunkt: «Men Jesus har båret fram et eneste offer for synder og har deretter satt seg ved Guds høyre hånd for alltid. Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for hans føtter» (Hebr 10,12–13).

Jesus og apostlene trengte altså ikke å tolke Davids ord engang. På moderne språk betyr det at de trykket Cntr C og V, og brukte det i litt forskjellige sammenhenger.

Tusenkronersspørsmålet blir altså: Hvor lenge skal Jesus Messias sitte ved Faderens høyre hånd a) før han beveger seg til lufthimmelen (for å bortrykke bruden), om det skulle være en riktig slutning? eller b) «når hans gjenkomst åpenbares i herlighet» (2 Tess 2,8)?

Riktig svar er: Til alle hans fiender er lagt som skammel for hans føtter. De eneste som er igjen på jorden etter denne tenkte bortrykkelsen – ja, bortrykkelsen er en realitet, 1 Tess 4, men først ved tidens ende, ved Jesu ene gjenkomst – er Jesu fiender.