Ny bølge av antisemittisme drevet fram av covid-19

Hatet mot jøder er ikke avtagende. Det finner nye former i en ny tid.

Nå registrerer vi et økende hat mot jødene som knyttes opp mot covid-19 pandemien. Dette ser vi skjer i mange vestlige land med større eller mindre grupper av jødisk innslag.

Vi registrerer en retorikk som klandrer jødene for spredning av sykdommen, og en rekke andre konspirasjonsteorier som på ulik måte gir jødene som etnisk gruppe en rolle i og et ansvar for pandemien.

Teorier som bygger på ideen om at jødene skapte sykdommen som en del av et komplott for å overta verden generelt eller for å ta kontrollen over finansielle institusjoner er levende.

Men vi møter også denne type konspirasjonsteorier i former hvor jødene tillegges meninger om at de er på veg til å overta islams hellige steder eller at jøder har kur mot covid-19, men nekter å dele den med resten av verden.

Koronapandemien har av smittevernhensyn lagt alvorlige restriksjoner på all aktivitet i den fysiske offentlige sfæren, med den konsekvens at mye aktivitet nå foregår virtuelt.

Begrensninger på antall deltakere på fysiske samlinger i både offentlig og privat regi har skapt et trendskifte mtp. å ta i bruk ny teknologi for å nå mennesker med et budskap. Den er praktisk, lett tilgjengelig og man når så mange flere.

Denne unntakssituasjonen har også påvirket hvordan antisemittiske ideer formidles, men har også gitt en klar økning av mengden av denne type registrerte holdninger.

For det første muliggjør den elektroniske verden antisemittiske uttrykk som tidligere nådde et relativt begrenset publikum. Nå kan man nå større og nye målgrupper gjennom virtuelle nettverk.

For det andre har det vært en markant økning av grove antisemittiske utsagn på vanlige nettsteder og sosiale nettverk som Twitter, Facebook, og Instagram, som under koronaviruskrisen har hatt en kraftig økt popularitet.

For det tredje ser det ut til at de som driver de sosiale medieplattformene ikke klarer eller ønsker å fjerne det støtende innholdet tilstrekkelig raskt. Resultatet er at antisemittisme oppleves som både mer nært og kraftfullt enn hva vi har registrert tidligere.

Vi får igjen en bekreftelse på at ideologier som forårsaket den menneskelige lidelse jødene opplevde, lever i beste velgående blant oss. Budskapet har ikke stilnet, men fått en ny innpakning.

Også i vår vestlige verden er det grupperinger som driver en målbevisst kampanje for å forfalske historien. Sanne demokrater tar avstand fra jødehatets gamle kledning.

Men det dukker opp i ny forkledning, tilpasset en ny tid. Vi opplever en gufs fra en tid vi trodde var et tilbakelagt stadium. Årsaken til den gift jødehatet i mange hundre år har representert i vår egen verdensdel, er mange og sammensatte.

De antijødiske tvangstankene kjenner vi igjen fra historien som i formuleringer som «jødene styrer mediene og finansmarkedene» og «jødene har for stor makt i verden.» Den nygamle antisemittismen er vanskelig å bekjempe.

Gamle understrømmer i Europas kollektive bevissthet blomstrer i en uhellig allianse med nye former for jødehat. Det spesielle med antisemittismen, er at den lever også der jødene ikke er til stede.

Veien til dehumanisering går gjennom hatefull tale. Likegyldighet er farlig. Derfor er det viktig å ha en pågående offentlig debatt hvor vi våger å snakke konkret om hvordan dette syn på mennesket kommer til uttrykk i vårt samfunn på ulike måter.

Covid 19 har drevet fram en ny bølge av antisemittisme som vi ikke kan lukke øynene for, men ta et kraftig oppgjør med.