Benjamin Netanyahu, statsminis
...
Benjamin Netanyahu, statsminister i Israel. Foto: AP/NTB
debatt
Israels hovedinnlegg i FN
Del
I altfor lang tid har palestinerne i praksis kunne bruke veto mot Israel og resten av den arabiske verden.

Dette er Israels statsminister Benjamin Netanyahus hovedinnlegg i FN forrige uke.

----------

Herr president, mine damer og herrer. Midtøsten er ikke akkurat kjent for å produsere gode nyheter, og det var ikke mange som ventet at inneværende år skulle bli særlig annerledes. Som alle vet: Pandemien herjer med vår del av verden på samme måten som alle andre steder.

Likevel er det en stor glede å kunne rapportere at i år kan jeg fortelle om gode nyheter fra Midtøsten. Faktisk to gode nyheter.

Tidligere denne måneden skrev Israel, ved en seremoni med president Trump som vertskap, under på historiske avtaler med De forente arabiske Emiratene og med kongedømmet Bahrain.

Dette var den første fredsavtalen mellom Israel og et arabisk land på over et kvart århundre. Og det var den første fredsavtalen mellom Israel og to arabiske land signert på én og samme dag.

Disse nye avtalene vil tilføre befolkningene våre fredens velsignelser og de enorme fordelene som kommer sammen med mer handel, flere investeringer, flere relasjonstyper, transportutveksling, turisme og sterkt voksende samarbeid på mange andre områder.

Jeg er dessuten ikke i tvil om at flere arabiske og muslimske land vil slutte seg til freds-sirkelen ganske snart – ganske, ganske snart.

Disse gode nyhetene om fred kom på plass på grunn av et klart brudd med en mislykket strategi i fortiden.

I altfor lang tid har palestinerne i praksis kunne bruke veto mot Israel og resten av den arabiske verden.

I årtier er alle fremskritt blitt stanset og tatt som gissel under fullstendig urealistiske palestinske krav, så som kravet om at Israel skulle trekke seg tilbake til de uforsvar-bare linjene fra 1967 for så å plassere sikkerheten sin i andres hender; eller kravet om at Israel skulle kaste tusenvis av jøder ut av hjemmene sine, og i prakasis gjøre dem til offer for etnisk rensing; eller kravet om at Israel skulle absorbere millionvis av palestinere som er barnebarn av flyktninger – fra en krig startet av palestinere mot Israel for mer enn et halvt århundre siden.

Selfvølgelig er disse kravene, sammen med mange andre, fullstendig uakseptable for alle israelske regjeringer. Likevel har mange i det internasjonale samfunnet i årevis prøvd å få gjennomslag for slike absurde palestinske krav.

Og resultatet er blitt bortkastet tid mens man prøvde å fremme en illusjon som aldri ville bli en realitet – i stedenfor å arbeide for en realistisk løsning som faktisk kan realiseres.

Takk og lov: president Trump valgte en annen vei til fred – fred forankret i realitetene.

Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad; han anerkjente Israels suverenitet over Golanhøydene; og han la frem en realistisk fredsplan som anerkjenner Israels rettigheter, tar hensyn til Israels sikkerhets-behov og tilbyr palestinerne en verdig og realistisk vei fremover, hvis de skulle ønske å slutte fred med Israel.

Kritikerne innvendte at hvert av disse skrittene fra president Trumps side ville drepe alle fredsmuligheter.

Men de tok feil. Totalt og fullstendig feil.

Presidentens tiltak fremmet fred. Og nå har to arabiske stater besluttet å stifte fred med Israel, og flere land kommer til å følge etter.

Den voksende sirkelen av fred vil ikke gjøre en avtale mellom Israel og palestinerne mindre sannsynlig. Men det vil gjøre fred mellom Israel og palestinerne mer sannsynlig.

Når det skjer, vil Israel være rede.

Jeg vil være rede, og jeg vil være villig til å forhandle på basis av Trump-planen med sikte på å ende konflikten vår med palestinerne en gang for alle.

Israel og stater over hele den arabiske verden står ikke bare sammen om å stifte fred. Men vi står også sammen om å konfrontere den største fienden av fred i hele Midtøsten, nemlig Iran.

Iran retter igjen og igjen fullstendig meningsløse angrep på naboene sine. Irans terrorist-stedfortredere er direkte ionvolvert i vold over hele Midtøstenm, inkludert Irak, Syria, Jemen, Gasa og, naturligvis: Libanon.

Vi så alle den fryktelige eksplosjonen i Beirut i august måned. La meg peke ut noen skjermbilder for deg (peker med laser-penn på flere bilder og kart): Her ser du et bilde av Beirut. Eksplosjonen skjedde der, akkurat der i Beirut havn. To hundre mennesker døde, tusenere ble skadet, og en kvart million mennesker ble gjort hjemløse.

Og ikke langt unna, nemlig her, ligger stedet der den neste eksplosjonen i Beirut kan komme til å skje. For dette er bydelen Jana, like ved Beirut Internasjonale Flyplass.

Og her, i denne bygningen, har Hisbolla plassert et hemmelig våpenlager. Det ligger akkurat der, like ved siden av et gass-selskap. Det der er gass-beholdere. Bare noen meter lenger borte ligger det en bensinstasjon, bare 50 meter fra gass-selskapet.

Like her på den andre siden står det parkert flere store bensin-tankbiler. Og midt blant alt dette ligger det sivile boliger, her, og her. Nederst på skjermen vil du nå kunne se de nøyaktige koordinatrene til Hisbollas våpenlager.

La meg også vise deg et bilde av selve inngangen til Hisbollas rakett-fabrikk. For det er dét dette er. Her ser du gass-selskapets inngangsdør, og her ser du det eksplosive rakett-lagerets inngangsdør, tett i tett.

Til Janas befolkning sier jeg: Dere må handle nå. Dere må protestere mot dette. For hvis dette eksploderer, vil det bli en ny fryktelig tragedie i Beirut by.

Til Libanons befolkning sier jeg: Israel vil dere ikke noe vondt. Men dét vil Iran.

Iran og Hisbolla har med vilje satt dere og familiene deres i alvorlig fare. Dere bør være klar over at det de har gjort. er uakseptabelt. Dere burde si til dem: Riv disse våpenlagrene ned!

Det er bare noen få dager siden ett av disse Hisbolla-lagrene eksploderte i landsbyen Ain Qana i Sør-Libanon.

Og dette er grunnen til at det internasjonasle samfunnet må insistere på at Hisbolla slutter å bruke Libanon og libanesisk sivilbefolkning som levende skjold i en terrorkrig.

Vi må nå alle stå opp mot Iran. President Trump fortjener stor ros for å gjøre akkurat dét. Først og fremst må jeg rose president Trump fordi han trakk USA ut av den forferdelig skakke atom-avtalen med Iran.

I 2015 sto jeg alene blant verdens ledere i opposisjon mot den skammelige atom-avtalen som ble inngått med Iran.

Jeg opponerte mot den fordi atom-avtalen ikke blokkerte Irans vei til atombomben, men tvert imot banet en vei for den. Jeg opponerte mot den fordi avtalens restriksjoner mot Irans atomvåpen-program bare var midlertidige og ikke var knyttet opp mot et krav om at Iran måtte skifte adferd.

Nå har Iran krenket selv disse midlertidige restriksjonene. Og på grunn av disse krenkelsene vil Iran ha nok anriket uran om noen få måneder til to atombomber.

Iran har dessuten arbeidet med en ny generasjon sentrifuger, de kalles IR9, og de vil mangedoble Irans anrikings-kapasitet til femti ganger så mye.

Det er ingen tvil om at Iran søker atomvåpen. Det tidligere hemmelige atom-arkivet deres, som israelske agenter fjernet fra sentrum av Teheran, beviser dét hinsides enhver skygge av tvil.

I tiden før inngåelsen av atomavtalen ble Israel fortalt – ikke minst av våre europeiske venner – at en hvilken som helst iransk krenkelse ville bli møtt med et raskt og alvorlig tilsvar.

Men ansikt til ansikt med Irans eklatante krenkelser, og i møte med uimotsigelige beviser fra det iranske atom-arkivet, har Sikkerhetsrådet nå gjort – vel – simpelthen ingen ting.

I tett sammenheng med den mislykkede atom-avtalen nekter dessuten Sikkerhetsrådet fremdeles å innse det som er krystallklaret for alle som har det minste greie på Midtøsten: I stedenfor å demme opp mot Irans aggresjon, har atom-avtalen næret og styrket aggresjonen.

For fem år siden, da de opphevet sanksjonene mot Iran, har de ledende statene i verden åpnet døren til tigerens bur – for deretter å håpe på det beste.

Men akkurat som jeg advarte imot for fem år siden, er det vi som bor i Midtøsten som nå må lide under konsekvensene av den uansvarlige avtalen.

Et mye mer velstående Iran, et langt dristigere Iran, bruker nå de milliardene som strømmet inn i landets statskasse til å flamme opp kampanjen sin av ødeleggelse og erobring mot hele regionen.

Heldigvis har president Trump innsett hvor katastrofal atomavtalen var og handlet deretter. Trump gjen-innførte USAs sanksjoner, tvang land til å velge mellom å handle med USA og å handle med Iran, og tok ut verdens farligste terrorist, Qassem Suleimani.

I forrige måned nektet Sikkerhetsrådet å forlenge gyldighetstiden for våpen-boikotten mot Iran. Men da smelte USA sanskjonene tilbake på plass – med snapback-klausulen.

Mens Sikkerhetsrådet altså er splittet, er vi i regionen enige. Både arabere og israelere er enige om å kreve handling mot Iran. Og når arabere og israelere er enige – da burde alle lytte.

Nå kaller Israel på alle Sikkerhetsrådets medlemmer og sier: Stå sammen med USA imot Irans aggresjon. Stå sammen med oss i å insistere på at Iran må stanse atomvåpen-programmet sitt en gang for alle. Stå sammen med USA i konfrontasjonen mot fredens farligste fiende i vår region.

Om dere gjør det, er jeg trygg på at vi i årene som kommer vil kunne bringe dere flere gode nyheter fra Midtøsten. Nyheter som er gode for Israel. Og som er gode for de arabiske nabolandene våre. Ja, nyheter som er gode for alle i hele verden som søker fred, sikkerhet og velstand.

Talen er oversatt av Odd Sverre Hove.

israel,benjamin netanyahu,midtøsten,korona,koronaviruset,fn