Hva skal vi si om jordas alder?

Vi må ikke lese skapelsesberetningene med briller som er laget i vårt eget århundre og tenke at her finner vi en alternativ beretning til Big Bang og Darwins utviklingslære.

Jeg ser i avisen at Andreas Årikstad og Espen Ottosen er uenige om akkurat det og mye annet.

Jeg sitter med en bok foran meg. Den ble opprinnelig skrevet på latin, men ble først i 2003 oversatt til engelsk. En svær og tung sak og i kartong – på nesten tusen sider: The Annals of the World (Jordens historie).

Et imponerende arbeid, et livsverk, forfattet av den lærde biskopen av Dublin, James Ussher og opprinnelig utgitt i 1650-årene.

Ifølge denne ble Jorda skapt på søndag den 21. september 4004 f.Kr., her omregnet fra den julianske til den gregorianske kalenderen vi bruker nå.

Er Jorda eldre? Vi kan se i ettertid at flere kristne lærde prøvde å harmonisere dette med sannsynligheten for at Jorda var meget eldre, for eksempel Steno, Hutton, Newton, Cuvier, Buffon, Buckland og andre, men jeg har inntrykk av at det var den store geologen Charles Lyells firebindsverk Principles of Geology (1830-33) som egentlig ble banebryter for oppfatningen om at Jorda var meget gammel – for ikke å snakke om hans banebrytende Geological Evidences of the Antiquity of Man (1863).

Hva skal vi så som bibeltro kristne si om Jordas alder? Personlig finner jeg knapt noe bedre enn å sitere fra en artikkel her i ”Dagen” 21. august 2017, der Jon Kvalbein skriver så klokt om emnet, og jeg tillater meg å ta med et klipp fra denne:

«Uforståelig? Gud har ikke bundet vår tro til bestemte teorier om naturen. Bibelens fremstilling av skapelsen er genial slik den står. Den er skrevet i en form som er umiddelbart forståelig på tvers av kulturer og vekslende tider.

Hadde den vært skrevet med vår tids vitenskapelige begreper, ville den vært uforståelig i fortiden og utdatert i fremtiden. At de to skapelsesberetningene i 1. Mosebok har noe ulik innfallsvinkel, er med på å understreke hva som er deres budskap.

Skapelsesberetningene skildrer den handlende Gud. Ved sitt Ord skaper han det han vil. Vi må ikke lese skapelsesberetningene med briller som er laget i vårt eget århundre og tenke at her finner vi en alternativ beretning til Big Bang og Darwins utviklingslære.

Både språkbruk, verdensbilde, litterær karakter og intensjon er annerledes. Vi bør være forsiktige med å tolke de seks dagene som dager av 24 timer, eller skapelsen som en journalistisk reportasje eller vitenskapelig fremstilling.

Både astronomi, geologi, biologi og fysikk vitner om at jorda er gammel og at skapelsen må ha skjedd over lengre tid. Gud lurer oss ikke. Han har ikke plassert gamle fossiler i en ung jord. Gud har åpenbart seg både i Skriften og i naturen. Rett forstått peker de begge mot Ham.

Ung-jord-kreasjonistene vil tolke 1. Mosebok bokstavelig på den måten at hele skapelsen skjedde i løpet av seks alminnelige dager for cirka 6000 år siden. Fossilene må forklares med syndefloden, hevder de.

Til fordel for ung-jord-tilhengerne må det sies at de ønsker å være tro mot Bibelens ord. Og med den innflytelse som liberal teologi i dag har fått i norsk kristenliv, er det godt at det finnes kristne som tydelig og offentlig forsvarer Bibelen som Guds Ord.

Samtidig er det viktig å tolke skapelsesberetningen rett. Og siden naturen er Guds skaperverk, bør vi gi akt på hva naturen selv forteller gjennom den viten som vitenskapen har avdekket.» Så langt Kvalbein.

Personlig gikk jeg på gymnasets Naturfaglinje på 1960-tallet. Av guttene i klassen var få kristne, og jeg, som var en troende bondegutt fra landet, så de nok på som litt rar, men ble likevel godtatt fordi jeg hadde godt humør og var en flink elev.

Men hvordan jeg da kunne tro på Jesus når «de kristne» en gang hadde stått for Inkvisisjonen og «hundretusener» av heksebrenninger, kunne de slett ikke forstå.

I ettertid har det slått meg hvor fullstendig bundet opp disse mine kjære klassekamerater var av misoppfatninger og det vi kan kalle «historiske anakronismer», der de tydeligvis forventet at folk som levde i fortiden, skulle ha tenkt slik som vi gjør i dag.

Dette var utvilsomt en solid sperre for deres tro. Det kan bemerkes at ikke-kristne despoter som for eksempel Stalin, Mao og Hitlers misgjerninger var et ikke-tema. Men «de kristnes» ..!

I denne situasjonen, om jeg i en av de mange naturfagtimer frimodig hadde kommet til å påstå at Jorda ble skapt for 6000 år siden, ja, jeg tør knapt tenke på det, det hadde virket svært negativt for den kontakten jeg tross alt hadde med de av gutta som var «nærmest troen»: For alle en absurd tanke.

Kvalbein konkluderte i sin artikkel: «Kristne bør tale sant om virkeligheten. De som sier at troskap mot Bibelen bare kan forenes med at jorda er 6000 år, kan skape falske anstøt og unødvendige troskriser. (..).» Her vil jeg føye til: .. og en ekstra byrde overfor ikke-troende venner.