Den norske kirke forsømmer sjelden en anledning til å trekke Guds ord i tvil

Det siste eksemplet på dette fikk vi fra biskop Halvor Nordhaug i avisen Dagen 14. september.

Biskopen skriver i anledning sokneprest Mikael Bruuns kvinneprest-syn. Han ønsker å forklare hvorfor han ikke kan gå til tjenestemessige tiltak mot soknepresten.

I formen er innlegget et forsvar for sokneprestens embetsmessige stilling, men i innhold er det en slakt av det syn han representerer. Han mener å stå på trygg grunn ettersom det store flertall i Den norske kirke mener det samme som ham. Dessverre er det ingen grunn til å betvile det.

Men dette dreier seg ikke isolert om kvinnelige prester. For Halvor Nordhaug skriver at sokneprestens syn «ikkje tek den historiske skilnaden mellom Paulus og vår tid på alvor.» Dermed sier han at Mikael Bruun og alle oss andre som leser og forstår Bibelen etter sin ordlyd, tar fullstendig feil. Bibelen kan ikke uten videre leses etter sin ordlyd. Den historiske avstand er blitt for stor.

Men hvordan skal Bibelen da leses, vil mange spørre? Jo, svarer kirken, den skal leses med samtiden som tolkningsnøkkel. Det er de holdninger og meninger som gjelder i samtiden som skal bestemme vår forståelse av Bibelen.

Vel, dette er en gammel debatt og det står om skriftsynet. Allerede under kvinneprestsaken på 60-tallet fikk vi høre at det var «vår tids forståelse» og «den menneskelige livserfaring» som gjaldt. De samme argumentene ble brukt under homofilidebatten.

Det bibelske forbud mot homofili var «en ren menneskelig overlevering» som vår tid ikke kunne være bundet av. Skriften må åpnes med samtiden som nøkkel, sa biskop Gunnar Stålsett.

I forbindelse med Samlivsutvalgets rapport som kom i 2013, uttalte kirkens preses Helga Byfuglien at den den kristne tro ikke bare kunne være bundet av skriftsteder i Det gamle og Nye testamentet, men at den også måtte ta hensyn til «den allmennmenneskelige livserfaring».

Det er et bibelsyn som ikke minner så rent lite om den Den katolske kirke og tradisjonen. Det reformatoriske prinsipp: Skriften alene, er borte vekk. Det gjelder åpenbart ikke lenger.

Dersom vi skal legge «vår tids forståelse» til grunn for vår bibellesning, undergraver vi Bibelens autoritet. I Ordet møter vi Jesus selv og han vil ikke akseptere at hans budskap blir underlagt vår «forståelse». Det er ikke Han som skal underlegge seg oss, men vi som skal underlegge oss Ham.

Folks holdninger og meninger skifter med tiden. Det kan vi alle bevitne. Det som var rett og riktig for bare et par tiår siden, blir i dag oppfattet som krenkende og diskriminerende.

Dersom disse skiftende holdninger skal ligge til grunn for vår bibelforståelse, vil hver ny generasjon være nødt til å tolke Bibelen på nytt. Det bibelske budskap vil hele tiden være gjenstand for endring. Det burde ikke være vanskelig å forstå at dette ikke kan være riktig.

Det må ligge fast at Bibelen er Guds ord til alle mennesker og til alle tider. Budskapet er det samme for hver eneste nye generasjon. Det gjennomgår ingen endring. Vi kan ikke trekke ut eller legge noe til etter vårt eget forgodtbefinnende. Det trenges ikke noen nytolkning.

Bibelen står på sine egne ben, og i den grad vi trenger en tolkning, tolker Bibelen seg selv. Ja, det er en historisk avstand, men budskapet er det samme.