Dødsdømt i Pakistan etter falske anklager

De få advokatene og støttespillerne som tørr å stå i kampen for enkeltpersoners rettsvern og trosfrihet, må få vite at de ikke er alene.

På hemmelig adresse et sted i Pakistan lever en familie med livet på vent. Fire barn har ikke sett faren sin på syv år, og de to yngste, et tvillingpar, ble født samtidig som faren deres ble fengslet. Å måtte leve i skjul er vanskelig for kona og barna, og frykten slipper ikke taket. Å måtte legge bånd på seg og heller ikke kunne rope ut om den uretten som har blitt begått, er nesten uutholdelig.

Etter syv år ventende i fengsel, kom til slutt saken opp i en lavere rettsinstans i Lahore tidligere denne måneden. Sjokket var stort da dommeren leste opp dommen: Firebarnsfaren Asif Pervaiz dømmes til døden for blasfemi, for å ha vanæret islam og profeten Muhammed.

Selv med en av Pakistans beste forsvarsadvokater på sin side, hadde Asif Pervaiz lite å stille opp med overfor den lammende fryktkulturen som preger rettsbehandlingene i saker om blasfemi.

Lavere rettsinstanser våger ikke å frikjenne selv de som åpenbart ikke har hatt til hensikt å vanære noen religion. Frykten for angrep fra religiøse ekstremister mot advokater og dommere er helt reell, og flere har mistet livet etter å ha tatt til orde for å endre blasfemilovene eller forsvart de anklagede.

Dermed fortsetter Pakistans blasfemilover å være et ytterst treffsikkert våpen som kan rettes mot fattige og utsatte personer. Millioner av mennesker lever i frykt for at noen skal løse små uoverensstemmelser eller oppnå enkle goder gjennom å anklage dem for blasfemi. Konsekvensene er enorme lidelser for den enkelte som blir anklaget og for familie og lokalsamfunn rundt.

Det er en liten trøst for Asif Pervaiz at høyere rettsinstanser i Pakistan til slutt har frikjent andre fra slike dødsdommer. For veien til å få prøvet saken på nytt er uendelig lang. Hver dag i et Pakistansk fengsel fortoner seg som et mareritt, som blasfemidømt er en den laveste i fengselets hierarki. Mange blasfemidømte blir plaget eller drept av sine medfanger.

I løpet av høsten gis selvbiografien om Asia Bibi, Pakistans mest kjente offer for blasfemianklager, ut på norsk. Det er hjerteskjærende lesning om unnfallenhet, urett og hat satt i system. Men likevel også dypt håpefullt. Asia Bibi fremstår ikke som et bittert menneske. Volden og uretten hun måtte utholde har ikke frarøvet henne troen verken på Gud eller på menneskets verdighet og verdi.

Likevel er Asia Bibi helt tydelig på at det var forbønn fra ukjente mennesker over hele kloden som holdt henne oppe gjennom de tyngste dagene og årene med dødsdommen hengende over seg. Nå som Asia Bibi er frikjent, går oppfordringene om forbønn videre til mennesker som Asif Pervaiz og mange, mange flere som urettmessig soner for falske anklager.

De få advokatene og støttespillerne som tørr å stå i kampen for enkeltpersoners rettsvern og trosfrihet, må få vite at de ikke er alene. Sammen bærer vi på løftet om at de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, skal mettes.