Hva er en personalsak?

I de tilfellene hvor mennesker virkelig har blitt såret kan ikke sakene bare legges i en skuff. Floskelen «tiden leger alle sår» er en løgn.

Jeg har prøvd å følge med i avisene Dagen og Vårt Land på strømmen av meldte varslingssaker og avisoppslag om medarbeidere i Norsk Luthersk Misjonssamband som føler seg dårlig behandlet i arbeidsforhold der. Siden jeg hverken er med i NLM eller har kjennskap til sakene utover det som har blitt skrevet i avisene, tillater jeg meg å komme med noen kommentarer fra sidelinjen.

Som flere har skrevet om, kan en personalsak være svært krevende for en arbeidsgiver å håndtere i pressen på grunn av asymmetrisk informasjon. Personalsaker er underlagt taushetsplikt, så informasjonen som kommer ut er i all hovedsak fra arbeidstaker.

Dette kan i utgangspunktet gi en skjev fremstilling av saken som gjør det svært vanskelig for avisenes lesere å ha tilstrekkelig og balansert grunnlag for kunne ta stilling til hvordan de er behandlet og hvordan de bør behandles videre – hvis det er behov for det.

De arbeidstakere som står frem med sine saker og kanskje også har sendt varsel til kontrollkomitéen, må vi gå ut fra vet at det å varsle kan ha en veldig høy pris, men allikevel har de valgt å gjøre dette. Vi må anta at de har forsøkt alt som kan gjøres internt i forhold til å ta saken opp gjennom formelle saksbehandlingskanaler, før de går til et slikt skritt. Dette kommer også frem i avisene.

I slike personalsaker er det svært viktig å møte ansatte med utgangspunkt i hvordan de opplever saken ut fra sitt ståsted og ikke ut fra det organisasjonen måtte mene er riktig.

Men hva er egentlig en personalsak?

NLM har valgt et styre på generalforsamlingene som er satt til å arbeide for å vedta og følge opp strategier for å nå organisasjonens mål «Verden for Kristus». Når strategiske vedtak er blitt gjort, er det en selvfølge at de som er ansatt i NLM følger opp implikasjonene disse vedtakene innebærer for sin ansettelse i organisasjonen.

Hvis det finnes ansatte som er uenige i disse vedtakene og tar dette opp i organisasjonen og opplever ikke å bli hørt, er dette i utgangspunktet ingen personalsak. Om de gjentatte ganger tar opp samme sak og blir (kanskje mer og mer bestemt?) avvist, er det fortsatt ikke å betrakte som en personalsak, med mindre at prosessen etter hvert utvikler seg og fører til dårlig personalbehandling utover selve saken.

Det er viktig at de ansatte blir møtt med respekt fra arbeidsgiver, og likeså viktig at den ansatte forstår at «jeg kommer ingen vei med dette, så nå er det på tide å gi seg». Da har den ansatte to valg: Enten å følge vedtakene som er gjort, eller å finne seg en annen jobb.

Så er det sakene hvor personer virkelig har blitt dårlig behandlet av en eller annen grunn. Disse sakene kan ikke bare legges i en skuff og la tiden gå. Floskelen «tiden leger alle sår» er en løgn. Skal sårene leges, må disse sakene tas tak i av habilt kompetansepersonell, gjerne utenfra for å sikre seg mot inhabilitet, både reell og i forhold til å kunne dokumentere habilitet overfor utenforstående.

De som er direkte involvert i personalsaken fra arbeidsgivers side, må være villig til å møte disse ansatte i ydmykhet, gjøre opp og så stå «skulder ved skulder» under fanen «Verden for Kristus».

«For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort.» (Matteus 6, 14-15)