Samemisjonens integritet og selvstendighet
Jeg er ikke medlem verken i Samemisjonen eller Sarepta, men jeg har fulgt med organisasjonenes arbeid i media og på deres hjemmesider. Dessuten var min onkel, Gunnar Brustad, arbeider for Samemisjonen i Finnmark i 55 år.
Det er trist å se hvordan lederne i de to organisasjonene har laget en fusjonsavtale som innebærer nedleggelse av Samemisjonen. Dette gjør de på tross av Landsmøtets (generalforsamlingens) vedtak i 2017 om at Samemisjonen skulle fortsette som egen organisasjon og at tiden ikke var inne for sammenslåing med andre. (Referat bl.a. i Samenes Venn 5/17.)
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når organisasjonens lover og vedtak på denne måten blir satt til side, slik Landsstyret i Samemisjonen har praktisert, og en annen organisasjon går aktivt inn i prosessen, da bryter en med Samemisjonens integritet og med respekten for organisasjonens støttespillere gjennom mange år. Det tenker jeg har satt Samemisjonens medlemmer og andre som vil at Samemisjonen skal bestå, i en presset og umulig situasjon.
Dette har i stor grad Sarepta, ved dens leder Johannes Kleppa, dessverre bidratt til. Kleppa har fått seg til å si, slik en kan lese i Dagen 5. februar 2020: «Spørsmål om prosedyre og formalia kan ikke avgjøre saken.»
En organisasjons lover, vedtekter og lovlig fattede vedtak, kan altså settes til side! Det som nå skjer i Samemisjonen og Sarepta, viser hvor farlig det kan være når et styre eller ledere går ut over sine rammer. Det fører til strid og kaos. Bedre blir det ikke når det hele blir åndeliggjort og får en slags kristelig legitimitet.
Veien videre må være å forholde seg til og respektere organisasjonens øverste organs vedtak, legge avtalen med Sarepta død og begynne med blanke ark. Dette må ikke minst Sarepta bidra til. Den prosessen Sarepta har vært og er en del av, tjener dem ikke til ære.
