Når styrende organer svikter i Kristen-Norge

Jeg tror mange saker som havner på kristenpressens forsider kunne vært stoppet om styrende organer hadde gjort jobben sin i de interne prosessene. Dette gjelder både for eldsteråd i menigheter og styrene på kristne arbeidsplasser.

Det har den siste tiden pågått en interessant debatt om hvordan kristne aviser skal dekke konflikter i de kristne miljøene. På den ene siden i debatten står redaktør Tarjei Gilje i avisen Dagen. På den andre siden Bjarte Ystebø, redaktør i Norge Idag. Dette er en debatt mange burde ta inn over seg. Også eldsteråd og styrer i kristne bedrifter.

Kort fortalt handler saken om to forskjellige syn på hvordan kristen presse skal omtale og behandle konflikt- og varslingssaker i kristne sammenhenger.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

På den ene siden står Norge Idag, som litt enkelt sagt mener avisen Dagen i for sterk grad omtaler konflikter i Kristen-Norge, og at disse sakene heller må få interne løsninger fremfor å havne i offentlighetens søkelys gjennom presseoppslag.

På den andre siden står avisen Dagen, som mener det er viktig å avdekke kritikkverdige forhold i Kristen-Norge, og å la ofre for maktmisbruk få fortelle sin historie. De mener også at Norge Idag i altfor liten grad rører ved konflikter.

Som et svar på dette sier Bjarte Ystebø at mange ledere vegrer seg for å svare når Dagen ringer, og trenger sjelesorg etter å ha vært utsatt for Dagens journalistikk. Han sier at man skal være forsiktig med å gjøre lederes oppgave vanskeligere enn den allerede er, og at det på mange måter er en lederkrise i Kristen-Norge. Tarjei Gilje syntes det er en farlig tilnærming om ledere skal få utøve sitt arbeid i fred fordi presset er for sterkt.

Synene til både Gilje og Ystebø har gode poenger. Jeg mener saker som havner i pressen kan bli store byrder å bære – også for offeret. Og redaksjonenes evne til å følge opp disse sakene skikkelig, slik at offeret opplever seg ivaretatt, er en forutsetning. Likeså redaksjonens evne til å avdekke sannheten i de enkelte saker, slik at ledere i minst mulig grad blir utsatt for uriktige anklager i full offentlighet. Spesielt fra anonyme kilder.

De siste årene har det jevnlig dukket opp saker i pressen der mennesker i Kristen-Norge blir utsatt for maktmisbruk fra ledere. Det er et aspekt ved dette, som så langt jeg kan se, ikke er berørt i den pågående debatten: hvor er de styrende organer i disse sakene?

Jeg tror mange saker som havner på kristenpressens forsider, kunne vært stoppet om styrende organer hadde gjort jobben sin i de interne prosessene. Dette gjelder både for eldsteråd i menigheter og styrene på kristne arbeidsplasser.

En leder må få de nødvendige kritiske spørsmålene. Et styre må også søke å forstå en sak fra flere sider, og å ta avgjørelser som går på tvers av hva lederen uttaler. Man trenger styrende organer med integritet når det stormer. Har de ikke det, vil saker om maktmisbruk fortsette å poppe opp i pressen. Og jeg er sannelig ikke sikker på om jeg syntes det er galt.

Noen må ansvarliggjøres for at noe skal utvikles til det bedre, og for at det ikke skal ligge masse grums i kjølevannet i en kristen bedrift eller menighet. Derfor hviler det et stort ansvar på styrende organer. For å bruke en litt upolitisk beskrivelse, så trenger de å være mandige. De trenger å ha oppnådd manns modenhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Norge Idags kritiske journalistikk
Les også
Heller ikke NLM er noen søndagsskole
Les også
Hva vil NLM?