Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
debatt
Er kristensionismen kristen?
Del
Summa samarium er det for meg et mysterium at Gud blir gitt æren for å ha skapt en såpass ugudelig nasjon som staten Israel.

Rune Ludvigsen har i Dagen 28/8 et lengre kristensionistisk innlegg om «et kommende jordisk Israel» antakeligvis grunnlagt på det nåværende «jordiske Israel», som følgelig er representert ved den sekulære staten Israel og moderne jøder.

I lys av at vi kristne tror på den nye pakt ved Jesus Kristus som har gjort den gamle pakt foreldet (Heb. 8.13), oppfatter jeg kristensionismen som problematisk.

Mitt spørsmål er: Opererer Gud med to ulike grupper «hellige» eller «utvalgte folk» som har ingenting til felles med hverandre; et etnisk (jødene, hvis overveldende flertall fornekter Jesus Kristus) og et åndelig (menigheten)?

I dette innlegget vil jeg drøfte dette sentrale spørsmålet i lys av det nye testamentet (NT). Drøfting av Ludvigsens henvisninger til det gamle testamente (GT) vil jeg gjøre i et mulig senere innlegg.

Til å begynne med merker vi oss at begrepet «Israel» er flertydig: 1) Det bibelske landet (nord og sør); 2) det bibelske landet i nord (10 stammer som ikke lenger eksisterer som sådan); 3) moderne jøder; 4) den sekulære staten Israel; 5) menigheten.

Det siste punktet virker kanskje fremmed for noen. Men her strider vkristensionistisk lære mot tradisjonell kristendom og NT:

1) Skiller Gud mellom menigheten og «Israel»? Kristensionismen sier ja, NT sier nei. Gud ikke skiller mellom «Israel» og menigheten, jf. Ef. 2:11–16, «han som gjorde de to til ett».

2) Er menigheten eller «Israel» Abrahams barn og arving? Kristensionismen sier «Israel», NT sier menigheten, jf. Gal 3:29, og at «de som har tro, de er Abrahams barn», Gal 3.7.

«Ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel». «Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten», jf. Rom 9:6–8.

3) Hvem er Guds utvalgte folk? Kristensionismen sier «Israel», NT sier menigheten, jf. Matt. 24:22, Kol. 3:12, Rom 11:7, 1.Kor 1:27,28, 1.Tess. 1:4, 2.Tess. 2:13, 2.Tim. 2:10, Tit 1:1, Jak. 2:5, 1.Pet. 1:1,2, 1.Pet. 2:9, Åp. 17:14. Se neste punkt.

4) Er jødene Guds utvalgte folk? Kristensionismen sier ja. NT sier klart at man må ha tro for å være del av Guds rike.

Derimot vil man ofte fra kristensionistisk hold besvare dette ved å henvise til Rom. 11:1: «Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra!»

Så tilsynelatende er jødene fortsatt Guds utvalgte folk. Men i fortsettelsen av teksten skriver Paulus: «På samme vis er det også i den tid som nå er, blitt igjen en rest i kraft av Guds nådes utvelgelse.»

Nøkkelordet slik jeg oppfatter det, er «rest». Det finnes fortsatt troende jøder som i kraft av sin tro følgelig er del av Guds familie.

Derimot uttrykker Jesu lignelser forkastelse, jf. Lignelsen om vingårdsmennene (Matt 21:33–44, Luk. 20:9–19): «Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer dets frukter», Matt 21:43, og Lignelsen om kongssønnens bryllup (Matt 22:2–14): «Bryllupsfesten er jo ferdig, men de innbudte var den ikke verd, Matt: 22:8.

5) Er en jøde en person som er jøde i åndelig eller kjødelig betydning?

Kristensionismen sier kjødelig, NT sier åndelig, jf. Rom 2:28,29, som sier: «For ikke den er jøde som er det i det ytre. Heller ikke er det omskjærelse, det som gjøres i det åpenbare, på kjødet. Men den som er jøde i det skjulte, han er jøde. Og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven.»

Burde ikke da dette utsagnet gjøre det klart at tro står over etnisitet?

Jeg synes det er spennende hvor radikale skriftene i NT ofte er og hvordan de utfordrer religiøse dogmer. Ikke rart det førte til kraftige forfølgelser av de første kristne fra jødene, jf. Apg.

Summa samarium er det for meg et mysterium at Gud blir gitt æren for å ha skapt en såpass ugudelig nasjon som staten Israel.

sigurd eskeland,rune ludvigsen,meninger,debatt,israel,sionisme