KORONADÅP: Mange menigheter har i koronaperioden hatt dåpsgudstjenester, selv om det ikke er vanlige gudstjenester. Bidet viser barnedåp i Grefsen kirke med kun en prest og de nærmeste tilstede.

Dåp under og etter korona

Jeg tenker at vi som kirke må våge å tenke nytt og våge å spørre: Hvordan kan vi gjøre det lettere for folk å velge dåp!?

Det er søndag formiddag i en av prostiets kirker. Alle Gudstjenester i kirkene er avlyst av smittevernhensyn. Gudstjenesten på nett begynner kl. 1100.

I denne kirken skjer det allikevel noe. Når jeg kommer dit kl. 1030 står det bunadskledde folk utenfor kirken. Det er fest. Folk har forventing. Dåpssamtalen var på Messenger. Det fungerte overraskende godt. Det ble en fin samtale om livet som foreldre, om barnet, om dåp og om utfordringene vi nå er i!

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Familien er glad for at vi har dåpsgudstjenester, selv om det ikke er vanlige gudstjenester. De opplever at vi prioriterer dem. De opplever at vi er tydelig og skaper trygghet med god smittevernpraksis.

Dåpsgudstjenesten er en noe utvidet dåpsliturgi. Noen ganske kjente salmer, tekstlesinger, en liten preken. Det bli en nær og personlig halvtime, der underet skjer: Et barn blir døpt, et barn blir tatt imot av Jesus Kristus og blir Guds barn og den Hellige ånd flytter inn i dette barnets liv. Og jeg har en begrunnet tro på at dette var et godt møte med kirke og gudstjeneste.

Vi som arbeider i kirka; kirketjeneren, organisten, klokkeren og meg, blir tilknytningspunktet til resten av menigheten som ikke kan være der. Når jeg, etter dåpshandlingen, sier at barnet nå er blitt en del av Guds rike, denne menighet og den verdensvide kirke, så er det jo helt sant og samtidig kjenner jeg på savnet av representanter fra menigheten, i kirkebenkene.

Mine og andres erfaringer gjør likevel at jeg tenker at det er både klokt og og rett at vi som kirke legger til rette for egne dåpsgudstjenester i den situasjonen vi er i, også etter «koronatiden».

Erfaringene fra denne tiden reiser allikevel noen viktige spørsmål, når vi tenker framover og utover den tiden vi er inn!

Det er teologiske utfordringer. Og det er strategiske utfordringer.

Dåpen er ikke en privat seremoni! Dåpen knytter barnet til Kristus og til kirke og menighet. Det er viktig for oss som kirke å synligjøre for dåpsfamilie og menighet at et nytt barn blir en del av menigheten og også er menighetens ansvar.

I dåpsliturgien sies det at «fadderne «sammen med vår menighet og hele kirken får dere del i et hellig ansvar; å vise omsorg for han/henne, be for dem. Hjelpe dem til å bruke Guds ord og delta i den hellige nattverd, så de kan leve og vokse i den hellige tro.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Når dåpshandlingen er i hovedgudstjenesten, som den normalt ofte er, får menigheten del i gleden over de som blir døpt og ansvaret for de som blir døpt blir mer konkret og dåpsfamilien får oppleve menigheten og en gudstjeneste.

Samtidig er det vel også slik at en gudstjeneste med dåp, nattverd, liturgi og salmesang, for en del av virke både overveldende og ganske fremmed og bekrefter for noen av kirken er noe fremmed, et sted der vi ikke kjenner oss hjemme.

Vi ser og en økende trend knyttet til at folk prioriterer lørdag når de kan velge det som tid for konfirmasjon. Det er lettere for familier å samle folk en lørdag, særlig om folk vil reise litt. Vi har og noen gode erfaringer med lørdag som dåpsdag-Da har en bedre tid og familie som kommer langveisfra slipper å bryte opp fra dåpsselskap søndag ettermiddag.

Noen vil og av ulike grunner ha enklere dåpshandlinger, hjemme eller i kirke, men da uten så mye folk til stede. Den norske kirke utfordres av stabile eller nedadgående dåpstall!

Vi tenker at dåpen er Guds gode gave både til barm og voksne og at dåpen kan være starten på et liv, i følge med Jesus Kristus, som deres frelser og medvandrer. Vi vil at mange skal velge å døpe sine barn for barnets skyld.

Er det teologiske grunner for å fastholde at dåp normalt bør skje i hovedgudstjenestene? I de bibelske tekstene fra den første kristne tid ser vi at dåp skjer både i og utenfor gudstjenestene. Det er tydelig at dåp handler om å bli innlemmet i den kristne menighet, men selve dåpshandlingen kan skje ulike steder og ikke nødvendigvis i gudstjenesten. Samtidig er det gode grunner for at dåp normalt legges til en hovedgudstjeneste

Erfaringene fra dåpsgudstjenester i Coronatiden har vært positiv. Erfaringene fra utprøving med «dropp in dåp» og tilbud om dåpsgudstjenester på lørdager er også positiv for mange. Noen ønsker og dåp hjemme, ikke bare nøddåp, men av andre gode grunner.

Praksis i Den norske kirke har variert. I noen perioder har dåp i hovedsak skjedd i egne dåpsgudstjenester. I den senere tid har utviklingen gått i retning av at dåpshandlingen har blitt en del av menighetens ordinære gudstjenester, noe som tydelig markerer sammenheng mellom dåp og menighet. Samtidig har dåpstallene gått noe ned.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg finner ikke tungtveiende grunner til at dåp eksklusivt må knyttes til hovedgudstjenesten. Vi skal fremdeles frimodig invitere til dåp knyttet til søndagens gudstjenester.

Samtidig åpner erfaringene fra egne dåpsgudstjenester, lørdagsdåp mm at vi av strategiske grunner tenker gjennom hvordan vi kan åpne opp for dåp utenfor hovedgudstjenesten som et normalt tilbud i menighetene. Kirkemøtet har jo også vedtatt en egen liturgi for «Dåp i egen gudstjeneste».

Forutsetningen for en slik strategisk satsing må være at menighetene gjennomtenker hvordan den som blir døpt og dens familie inviteres inn i menighetens fellesskap og inn i trosopplæring.

I dette arbeidet kan en jo og tenke seg at menigheten blir synlig og nær ved at det er noen fra menigheten,» menighetsfaddere» som er til stede i dåpsgudstjenesten og som får et særlig ansvar for oppfølging av dåpsbarn og dåpsfamilier!

Det blir og viktig at disse dåpsgudstjenestene har god kvalitet og at det blir opplevd som en fest og en handling i rammen i menighetens liv og ikke er en helt «privat» sak!

Vi har vært gjennom en tid der vi er blitt utfordret til å tenke nytt om hvordan vi er kirke og hvordan vi når ut til flere mennesker med evangeliet fra og om Jesus Kristus som frelser og medvandrer i liv og død.

Jeg tenker at vi som kirke må våge å tenke nytt og våge å spørre: Hvordan kan vi gjøre det lettere for folk å velge dåp!?

Så er det vår utfordring og vårt ansvar og gi dåpssamtalen og dåpsgudstjenesten et innhold som fastholder dåpens teologiske betydning og ansvar og som gir dåpsfamilien et møte med menigheten, som gjør at de får lyst til og opplever det meningsfullt å delta på gudstjenester, trosopplæringstiltak og andre aktiviteter i menigheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kronikken har tidligere stått på trykk i Luthersk Kirketidende

Les også
Koronaen trives ikke på konfirmantkapper
Les også
Hver enkelt av oss kan bidra til den nye normalen
Les også
Aldri før er så mange unge blitt døypte