FORSKJELLSBEHANDLING: Hvis for
...
FORSKJELLSBEHANDLING: Hvis formuleringen «allmenn interesse» skal stå som eneste kriterium for tillatelse til flaggheising på offentlige flaggstenger, vil dette åpne opp for tilfeldigheter og forskjellsbehandling, skriver innsenderen. Bildet viser regnbueflagget heist i borggården bak Oslo Rådhus. Foto: Tore Meek, NTB scanpix
debatt
Forslag til ny flagglov
Del
I praksis vil det sikkert være forskjellige organisasjoner som vil søke om å få heise sitt flagg,

Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår endringer i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Det presenteres 4 alternativer. Saken har høringsfrist 31.08.20.

Jeg har noen kommentarer til alternativ A, som sier:

«Kommunenes adgang til å benytte andre flagg enn det norske flagget, det samiske flagget, kommuneflagget eller fylkesflagget utvides, slik at andre flagg kan brukes i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse. Vilkåret om at arrangementet må ha tilknytning til bygget det flagges fra, tas bort».

Alternativ A vil gi en mulighet for at andre typer flagg også skal kunne vaie på kommunens flaggstenger. Det settes imidlertid en grense for hvem som skal få tillatelse til å få sitt flagg heist. Ikke alle kan regne med en slik tillatelse. Det skal foretas en utvelgelse.

Kriteriet for denne utvelgelsen er begrepet «allmenn interesse». Her sies det at det er bare grupperinger av «allmenn interesse», som skal få tillatelse til å få heise sitt flagg.

Men begrepet «allmenn interesse» er jo et helt flytende begrep. Man kan jo legge hva man vil i det. I en befolkning vil det jo alltid være forskjellig oppfatning av hva som er av allmenn interesse.

Å bruke dette begrepet alene som kriterium for hvem som skal bli tilgodesett, er for svakt. Politikerne må konkretisere mer hvilke kriterier som skal legges til grunn i en slik sak.

Hvordan skal man finne ut hva som er av allmenn interesse i en befolkning? I praksis vil det sikkert være forskjellige organisasjoner som vil søke om å få heise sitt flagg. Da må man vektlegge hvor mange mennesker som står bak organisasjonen.

Antall medlemmer i en organisasjon er jo offentlig. Ved å gå inn på nettet, finner man ut at Norges Bondelag for eksempel har 63.500 medlemmer, NAF har 500.000 medlemmer (2008), pinsebevegelsen har 40.000 medlemmer osv.

Organisasjonen FRI har 3.300 medlemmer. Til tross for denne organisasjonens lave medlemstall, har mange kommuner latt denne lille organisasjonens flagg få lov til å dominere offentlige flaggstenger.

Derfor ser jeg det som svært viktig at flaggloven har visse konkrete kriterier som ivaretar bredden i befolkningen, slik at politikere ikke skal kunne favorisere enkeltgrupper, slik som vi har vært vitne til i forhold til prideflagget.

Hvis formuleringen «allmenn interesse» skal stå som eneste kriterium for tillatelse til flaggheising på offentlige flaggstenger, vil dette åpne opp for tilfeldigheter og forskjellsbehandling.

Derfor må dette styres etter regler som er mer rettferdige. Å ta utgangspunkt i medlemsmassen i en organisasjon kan være et greit styringsredskap. Dette bør legges inn i alternativ A.

Høringsforslaget har også 3 alternativer til.

Alternativ B sier: «Bestemmelsene i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger oppheves med unntak av hjemmelen for å kunne gi forskrift om bruk av andre lands flagg.»

Alternativ C sier: «Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger oppheves i sin helhet.»

For min egen del støtter jeg det fjerde alternativet, alternativ D: «Videreføring av gjeldende lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger uten endringer.»

flagg,flaggloven,regnbueflagg,homoflagg,pride,homofili,jorunn hasle,foreningen fri