HVERDAGEN: Mange tenker at mod
...
HVERDAGEN: Mange tenker at moderne slaveri er noe som foregår i andre deler av verden. I en global verden handler det også om våre valg i hverdagen, skriver Hjalmar Bø. Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix
debatt
Pandemi fører til slaveri
Del
Når full utvendig og innvendig vask av bilen koster bare et par hundrelapper er det noe som skurrer. Når hushjelpen jobber for svært lav betaling, bør det få oss til å tenke.

Pandemi og kriser som Covid-19 fører med seg økonomiske vanskeligheter, arbeidsledighet, fattigdom og nød. Konsekvensen er utnyttelse av sårbare mennesker og økt risiko for moderne slaveri.

I en verden rammet av pandemi, opplever vi den største økningen i ekstrem fattigdom siden 1998. Det er den største økonomiske krisen siden den store depresjonen i mellomkrigsårene. Arbeidsledigheten øker i alle land.

Ifølge Unesco har 1,5 milliarder elever fått avbrutt skolegangen. Faren er stor for at mange millioner barn ikke kan vende tilbake til skolen på grunn av økonomisk nedgang. Det gjelder særlig fattige, jenter, barn med funksjonsnedsettelser og flyktninger.

En annen alvorlig konsekvens av Covid-19 foregår mer i det skjulte – moderne slaveri. Økonomiske vanskeligheter, arbeidsledighet og fattigdom gir grobunn for økt menneskehandel, trafficking, det vi kaller moderne slaveri.

Dette kan dreie seg om tvangsarbeid eller barnearbeid. Det kan dreie seg om seksuell utnyttelse eller tvangsekteskap, men også handel med små barn og babyer.

Sårbare mennesker i ekstremt vanskelige situasjoner utnyttes. Allerede før Covid-19 er det anslått at 40 millioner sårbare menn, kvinner og barn er utsatt for moderne slaveri.

Advokatgruppen Freedom United arbeider mot moderne slaveri. De forventer en stor økning i tallene de nærmeste månedene. De peker på at dette skjer når fattige og sårbare mennesker mister jobben og inntekten, når de mangler mat, og når sykdom brer om seg.

Ikke minst er mennesker på flukt sårbare for å bli utnyttet. Krig og konflikt, naturkatastrofer og pandemi tiltrekker seg menneskehandlere som gribber. Under ebolaepidemien i Vest-Afrika så vi nettopp en betydelig økning i overgrep, seksuell utnyttelse, tvangsekteskap, vold mot barn og barnearbeid.

Med Covid-19 opplever vi nå det samme. Forskjellen er at denne gangen omfatter krisen hele verden. Derfor må vi øke innsatsen for å forebygge og bekjempe moderne slaveri.

Norge ønsker å være i front i kampen mot det moderne slaveri og har gjort dette til en prioritet i utviklingspolitikken. I regjeringserklæringen har regjeringen forpliktet seg på å trappe opp innsatsen, og det har nå kommet et eget bistandsprogram med spesielt rettet mot Afrika sør for Sahara. Tiltak settes inn for å forhindre, identifisere og håndtere moderne slaveri og beskytte utsatte grupper og personer.

Kampen mot moderne slaveri er langsiktig og må kjempes på mange fronter. Misjonsorganisasjonene har prosjekter hvor de jobber tett på lokalsamfunnene og kommer i kontakt med sårbare mennesker. Desperasjon kan drive mennesker til å gjøre valg de ellers ikke ville ha gjort.

Det må settes inn tiltak som gir utsatte vern. Det handler om at barn og unge får gå på skole. Det handler om tilgang til helsetjenester. Det handler om å ha mat på bordet, et trygt sted å bo, et arbeid å gå til og fellesskap med andre.

Misjonsorganisasjonene bidrar gjennom lokale partnere og kirker til å styrke familiene, lokalsamfunnene og sivilsamfunnsorganisasjoner som snakker utsattes sak, både direkte gjennom å bekjempe moderne slaveri, men også mer langsiktig med å styrke rettighetene og gi et levegrunnlag og dermed øke motstandsdyktigheten mot moderne slaveri.

Mange tenker at moderne slaveri er noe som foregår i andre deler av verden. I en global verden handler det også om våre valg i hverdagen. Det kan handle om hvor du vasker bilen din.

Når full utvendig og innvendig vask av bilen koster bare et par hundrelapper er det noe som skurrer. Når hushjelpen jobber for svært lav betaling, bør det få oss til å tenke.

Ofte er det kyniske bakmenn som utnytter desperate og sårbare mennesker og som sitter igjen med store fortjenester gjennom svart økonomi. Mange lar seg friste til å kjøpe billige klær, noe som ikke bare bidrar til økt forbruk.

Hvor mye vet vi egentlig om produksjonskjeden og arbeidsvilkårene til de som lager klærne? Valgene våre har konsekvenser. Vi må alle øke vår etiske bevissthet.

Kampen mot moderne slaveri må kjempes både i Norge og ute. Det er vår tids kamp mot utnytting og overgrep mot sårbare mennesker. Konflikter, naturkatastrofer og pandemi forverrer situasjonen for mange mennesker.

Bistand og diakonalt arbeid har stor betydning for å forebygge moderne slaveri i fattige og utsatte områder, og det kan ha ringvirkninger helt inn i vår egen hverdag.

Alle mennesker har en gudgitt verdighet – den kan ikke selges for penger. Vi kan alle gjøre en forskjell for vår sårbare neste.

moderne slaveri,menneskehandel,svart arbeid,korona,debatt,meninger,hjalmar bø,arbeidslivskriminalitet,freedom united