Kristen misjon lenge før Olav den hellige

Lenge før Olav den hellige med våpen i hånd innførte kristenretten hadde kristendommen blitt formidlet på en fin måte av blant andre kong Håkon den gode.

Eivind Algrøy hadde to interessante intervju i lørdagsavisen om kristningen av Norge. I den ene saken nevnes at kristningen skjedde seint i Norge. Det er riktig sammenlignet med flere europeiske land.

Men svært ofte synes jeg det kommer for lite fram at det finnes spor av tidlig kristen påvirkning i Norge. For en tid tilbake sto det i en kronikk i en Osloavis at de første «sporene av kristendom går tilbake til slutten av 800-tallet». Det er å ta for lite i. Nå avdøde biskop Fridtjov Birkeli har i boken «Norge møter kristendommen» tatt med flere opplysninger fra ulike forskere om enda tidligere påvirkning.

Birkeli skriver at runeinnskrifter fra 400- og 500-tallet vitner om kristen påvirkning. Arkeologen Håkon Shetelig mener at flate, lave graver fra 600-tallet tyder på påvirkning fra kristne gravskikker i andre land. Birkeli skriver også at seksti steinkors som er funnet i Norge, tyder på at nordmenn på 700 – 900-tallet har vært i flittig kontakt med de strøk i Skottland, Irland og England der de fleste korsene av denne typen er funnet.

Og selv om sikkert mange av korsene ble importert fra utlandet, gjaldt det ikke alle. Utgravninger i Kaupang i Vestfold har avdekket ikke bare sølvkors, men også en klebersteinsform til støpning av metallkors! Det tilsier at slik produksjonsvirksomhet har funnet sted i Norge, kanskje allerede før år 800, ifølge Charlotte Blindheim ved Historisk Museum, som ledet utgravningene.

Det betyr at den kristne påvirkning begynte svært tidlig. Og det skulle ikke være overraskende når man vet hvordan folk både for ett og to og tre tusen år siden seilte fra land til land. Norge var neppe noe unntak.

Så kan man undres på hvorfor det henger så igjen at kristningen skjedde under kongene Olav Tryggvason og Olav Haraldsen? Forståelig nok siden Olav Haraldsen ble erklært hellig. Men er det også fordi de gikk fram med våpen i hånd også i sitt kristningsarbeid (selv om ingen kan tvinges til ekte tro) at dette har festnet seg, mens den fredsæle kong Håkon den gode på midten av 900-tallet formidlet den kristne tro på en fin måte, kommer i bakgrunnen?

Ifølge Snorre var det Håkon den gode som bestemte at landet vårt skulle feire jul på samme tid som i kristne land. Da kong Håkon lå på dødsleiet, kom han med et sterkt vitnesbyrd om den Guds nåde han håpet på.

Og nettopp de arkeologiske funn gjør at vi kan ha stor tillit til Håkons vitnesbyrd og også til Harald Hårfagres gjengitt i Fagrskinna. Så må det kraftig understrekes at misjonsvirksomhet i Norden drev mangfoldige andre enn konger med, nemlig treller, handelsfolk, munker og misjonærer.

Det må også føyes til at 1000-årsjubileet i 1995 for kristendommens komme til Norge ga et noe galt signal om når den kristne misjonsvirksomhet begynte i Norge. Utgangspunktet var at Olav Tryggvason i 995 gikk i landet på Moster og holdt messe der, og lot bygge en kirke. Men mye hadde tydeligvis skjedd før den tid hva kristen påvirkning i Norge angår.