Når religion blir diskriminering

I dagens samfunn aksepterer vi at kjærlighet er kjærlighet, heldigvis. Heldigvis er vi ferdige med tiden der kun ekteskap Vebjørn Selbekk liker blir akseptert.

I Sverige vurderer man nå om trossamfunn som nekter å vie likekjønnede par. En interessant tanke og kanskje en god ide var min første reaksjon. Vebjørn Selbekk virker derimot å tro at dette er et kraftig angrep på trosfriheten.

Han skriver at Åsa Lindhagen gjerne må late som at dette ikke går utover religionsfriheten, men at det er en «utilbørlig innblanding i trossamfunns teologi som myndigheter burde holde seg langt unna». Dette blir for meg en absurd påstand, av ganske mange grunner.

For det første er det å nekte trossamfunn å diskriminere LHBTpersoner ikke noe inngrep i trosfriheten. Akkurat som religionsfriheten er retten til å ikke bli diskriminert beskyttet av menneskerettighetene, og ingen menneskerettighet kan brukes til å bryte en annen.

Du kan ikke påstå at religionsfriheten gir deg rett til å diskriminere andre, for det er ganske enkelt ikke sånn disse rettighetene fungerer.

Så lenge tros og livssynsamfunnene skal ha vigselsrett og faktisk kunne vie folk på vegne av staten, er det for det andre helt naturlig at det følger med noen krav fra statens side. At en av disse er at kjærlighet er kjærlighet, uansett hva ens personlige overbevisning måtte være, er absolutt ikke utenkelig.

Det er ingen automatikk i at tros og livssynsamfunn skal få ha vigselsrett på egne premisser og kunne vie nøyaktig hvem de vil etter egne oppfatninger om rett og galt. I hvert fall ikke når disse oppfatningene konkluderer med at noen pars kjærlighet er gyldig, mens andre ikke er det.

Hverken teologiske overbevisninger, ideologiske standpunkter eller andre meninger og ideer har rett på beskyttelse. Det har derimot mennesker, også de som ikke passer inn i konservative stereotyper. Kanskje bør det innebære at de som har vigselsrett ikke får plukke og velge hvem de liker, at de faktisk skal være nødt til å vie alle som kan og ønsker å gifte seg.

Jeg vil ikke komme med noen hardnakket støtte til dette spesifikke forslaget, men en ting er sikkert.

Du får ikke påstå at din tro gir deg rett til å diskriminere andre mennesker. Du får ikke definere andres ekteskap for annenrangs eller «ugyldige», bare fordi du tror på en gud. Den tiden er heldigvis forbi.