Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Hva skal vi tro?

Mange prester og prestelærere tar ikke innover seg den skade de gjør – både for den enkelte bibelleser og for den større menighet – ved å trekke Guds ord i tvil. 

Å ha tillit til Bibelen og det vi leser der er alfa omega for enhver kristen. Det står tross alt om vår frelse, om syndes forlatelse og det evige liv. Vi har ikke råd til å trå feil eller tvile på Bibelens sannhet.

Jeg kom til å tenke på dette da jeg leste innlegget til Hans Reite i Dagen 30. juli. Han skriver innledningsvis: «Ein konservativ kristen trur på heile Bibelen som Guds inspirerte ord, mens ein liberal trur berre på deler av den. På tvers av alle kyrkjesamfunn står striden om dette i dag.» Så sant, så sant.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Reite slår videre fast at store deler av vår egen lutherske kirke er blitt liberal og at også våre frikirker er på gli. Jeg vil gjerne tilføye – også våre store misjonsorganisasjoner er på gli. Det å holde fast på Bibelen er blitt en for krevende øvelse i vår sekulære verden.

Reite trekker så frem kirkens forståelse av løftene til Israel som et eksempel på hvor langt bort fra Bibelen kirken har fjernet seg. Det ikke å støtte Israel som Guds eiendomsfolk og tro på landløftet slik vi finner det hos profetene i Det gamle testamentet, er en fornektelse av Bibelen. Ja, selvsagt er det det.

Da jeg selv for mange år siden begynte å arbeide med Israel, undret jeg meg også over at så få teologer trodde på løftene i Det gamle testamentet.

Det var da vitterlig ikke vanskelig å forstå hva som stod skrevet. Jeg oppdaget etter hvert at problemet stakk mye dypere enn jeg trodde. Det var ikke bare tilliten til løftene i Det gamle testamentet som manglet, men tilliten til Bibelen som sådanne.

Men ganske spesielt var det om å gjøre å radere ut alle løftene til Israel som var å finne i Det gamle testamentet.

Jeg oppdaget meget snart at roten til den forvirring som rådde var å finne på Menighetsfakultet (MF). Helt siden Hallesbys dager – og gjerne før det – har MF systematisk nedvurdert Det gamle testamentet.

Alle som en, av de store teologiske skikkelser som der har vært å finne, har hver på sin måte gjort sitt beste for å svekke troverdigheten av GT. Parolen har vært at vi med NT er kommet opp på et nytt og høyere åpenbaringsnivå som skyver GT i bakgrunnen. GT kan ikke lenger leses etter sin ordlyd.

For å belegge denne påstanden brukes et helt batteri av argumenter. Vi kan nevne:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

1. Alle løftene og profetiene i GT må omtolkes. De må løftes opp på et nytt og åndelig plan. Den ordrette forståelsen gjelder ikke lenger.

2. Alle profetiene, herunder landløftet, er oppfylt i Kristus. Han er løftenes Ja og Amen.

3. Det skjer en gradvis utvikling, transformasjon av løftene i GT. Og

4. Bare de løfter i GT som bekreftes i NT står ved lag. Og slik kan vi fortsette.

Det vi trygt kan si er at dette er teologisk tankespinn uten hold i Skriften. Det er ingen stor kunst – heller ikke for en lekmann - å tilbakevise hver og en av disse argumentene.

Men det er forstemmende å tenke på at studentene – våre fremtidige prester - satt der som umælende får og slukte disse forestillingene. De herrer professorer fikk aldri de motforestillinger de så sårt trengte.

GT må selvsagt leses ut fra NT og fra det fullbrakte soningsverk. Det har kristne til alle tider alltid gjort. Kristus er vårt selvsagte lys når vi leser GT. Vi må også komme i hu at Jesus underviste i GT både før og etter at frelsesverket var fullført. Det hadde han selvsagt ikke gjort dersom det nå hadde inntrådt en dramatisk endring i forståelsen av GT.

Mange prester og prestelærere tar ikke innover seg den skade de gjør – både for den enkelte bibelleser og for den større menighet – ved å trekke Guds ord i tvil.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dersom jødenes tilbakevending til fedrenes land ikke er oppfyllelsen av løftene i GT, hva skal vi da tro om det som ellers står der?

La oss bli konservative kristne som tar Guds ord på alvor, skriver Reite avslutningsvis. Ja, la oss gjøre det. Men da er det den bokstavelige forståelsen av Skriften som gjelder.