Bildet viser NLMs bruktbutikk på Askøy like utenfor Bergen. Foto: Dagen-arkiv

Lenge leve frivilligheten i Kristen-Norge

Skyggesidene må ikke få oss til å «legge ned» den gode frivillighetskulturen.

Jeg har i sommer fått anledning til å besøke et visst antall kristne gjenbruksbutikker, de fleste drevet i NLM-regi.

Alt arbeidet i butikkene skjer på frivillig basis, i hovedsak ved innsats fra pensjonister. Det er mange positive virkninger av disse butikkene. Det tilføres betydelige midler til viktig bistand og misjonsarbeid der de trenger det mest.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det bygges gode relasjoner til mange som ellers ikke setter sine føtter i kirke og bedehus. Og det skapes en god miljøbevissthet i møte med en overdreven forbrukskultur.

Det er grunn til å takke alle som frivillig bruker dager, måneder og år på å tjene andre mennesker på denne måten. Også mange som ikke selv bekjenner kristen tro, synes det er meningsfullt å være med å hjelpe i dette frivillige arbeidet for andre mennesker.

Samtidig er det merkbart at mange av disse frivillige pensjonistene i gjenbruksbutikkene allerede har holdt på med dette et visst antall år, og de er usikre på om de har krefter til å fortsette særlig lengre. Min bekymring er om denne frivillighetskulturen da vil holde seg hos generasjonene som kommer etter.

De kristne organisasjonene kalles frivillige organisasjoner. De er historisk båret av frivillige gaver og frivillig tjeneste. Så har det vært nødvendig med et visst antall ansatte i ulike tjenester. Men alt er holdt oppe av «de frivillige».

De hadde et kall, en forpliktelse til å bruke av sine midler, og til å bruke av sin tid på ulike typer misjonsarbeid.

Mange har f.eks. drevet arbeid blant barn og ungdom i flere generasjoner uten å tenke på at det skulle gi noe økonomisk uttelling tilbake. Mange andre ulike frivillige tjenester kunne vært nevnt.

I den kristne menigheten i dag ser det ut til at vi blir mer og mer avhengige av lønnet arbeidskraft. Noe henger sammen med at mange har en hektisk og krevende hverdag med mindre tid til frivillig arbeid. Det er vanskelig å forplikte seg på noe som krever betydelig arbeid over tid.

Jeg tror også frivilligheten har svakere stilling på de mange kristne skoler rundt i landet. Det er et større fokus på avspasering og mindre på å gi noe frivillig. Jeg er spørrende om dette er en god utvikling?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den gode frivillighetskulturen har gjerne to årsaker, en allmenn menneskelig og en bibelsk åndelig. Det første handler om at mennesker har fått medansvar i sin oppvekst, for de andre i familien, for mennesker rundt seg og for de som lever langt borte.

Jeg tror dette er frukter av en kristen kultur som har preget generasjoner. Det andre handler om den indre friheten, det villige sinn som er født ved evangeliet. Jesus har ordnet min store sak overfor Gud.

Mine synder er tilgitt. Nå vil jeg takke han med et liv for mine medmennesker. Det villige sinn er en stor skatt som bare evangeliet kan bevare.

Så kjenner jeg godt til at den «gamle» frivillighetskulturen også har skyggesider. Mennesker lever med en unødvendig, dårlig samvittighet om de sier nei for å ta vare på egne, viktige behov.

Noen ble også utnyttet av ukloke ledere. Mennesker kan også knytte hele sin identitet for sterkt til sin tjeneste, mer enn til det de er som person og som barn av Gud.

Men skyggesidene må ikke få oss til å «legge ned» den gode frivillighetskulturen. Den vil være helt avgjørende i det kristne arbeidet også i tiden som kommer.