BIBELEN: Dette uttrykker et st
...
BIBELEN: Dette uttrykker et sterkt faglig engasjement for å forstå og uttrykke Bibelens grunntekster på en så adekvat måte som mulig, skriver Paul Erik Wirgenes. Foto: Johannes Lavik
Debatt
Teksttro bibeloversettelse
Del
Under overskriften «forfalskning av Bibelen» ber Terje Berentsen om en oppklaring av Bibelselskapets oversettelse av Jes 7,14 og 1 Mos 21,9.

Det er skrevet lange utredninger om begge stedene som Berentsen tar opp. Her er en kortversjon av vår begrunnelse: Bibelselskapet valgte en tekstnær oversettelse av den hebraiske grunnteksten av Jes 7,14. Det hebraiske ordet «alma» er en aldersbestemmelse og brukes for å beskrive et menneskes alder og livsfase. Det samme ordet er brukt i 1 Sam 17,56 om «unggutten David».

Det norske ordet «jomfru» betyr en kvinne som ikke har hatt samleie. Dette er ikke et aldersrelatert begrep – men et seksualrelatert begrep. Derfor valgte Bibelselskapet å oversette med det mer tekstnære ordet «ung kvinne» istedenfor «jomfru». For å gjøre dette enda vanskeligere så bruker den tidlige greske oversettelsen (septuaginta) «jomfru» for «ung kvinne». Jes 7,14

Dette gjør at flere bibeloversettelser velger den greske formen og ikke det hebraiske ordet i dette verset. Når så Jes 7,14 siteres i Matt 1,23 så bruker grunnteksten det greske ordet for «jomfru» - dette er da også Bibelselskapets oversettelse både i Matt 1,23 og i Luk 2,27.

Når det gjelder spørsmål om oversettelse av 1 Mos 21,9 er dette noe av samme problemstilling. Den hebraiske teksten bruker en intensiv form av Isaks navn, glede/lek/liv. Dette forstås av mange som et ordspill mellom 1 Mos 18,14f og 21,3. Den hebraiske teksten kan således forstås dithen at Sara opplever at Ismael går inn i sin sønns rolle. Dette gjør henne sjalu og sint.

De oversettelsene som legger den hebraiske teksten til grunn gjør tilsvarende valg som Bibelselskapets 2011 oversettelse. Men også her har den tidlige greske oversettelsen, Septuaginta et annet ord enn det hebraiske. Dette ordet har en mer negativ klang og kan oversettes med «hån» eller «erte» eller lignende.

Begge disse oversettelsene aktualiserer forholdet mellom den/de hebraiske grunntekstene og den greske oversettelsen. Begge disse stedene har Bibelselskapet bevisst valgt den hebraiske grunnteksten. Dette er det motsatte av en forfalsket oversettelse. Dette uttrykker et sterkt faglig engasjement for å forstå og uttrykke Bibelens grunntekster på en så adekvat måte som mulig.

paul erik wirgenes,bibelselskapet,septuaginta,bibeloversettelse,jomfru,hebraisk,grunntekst,terje berentsen