Halldorfs spiritualitet kontra evangelisk kristendom
Det er viktig å reflektere over noen grunnleggende lærespørsmål knyttet til Halldorfs formidling av trosliv og spiritualitet.
Peter Halldorf er en ettertraktet og populær retreatleder og forfatter som setter spor etter seg i mange sammenhenger.
På bakgrunn av en mangeårig innflytelse innen kirke- og kristenliv, både i Sverige, Norge og internasjonalt, synes jeg det er viktig å reflektere over noen grunnleggende lærespørsmål knyttet til Halldorfs formidling av trosliv og spiritualitet:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hva kan defineres som hellig og guddommelig? Hva menes med at Gud lar seg erfare i alt og alle?
Er ørkenfedrene gode forbilder for oss når det gjelder det viktigste i kristen tro og praksis?
Hvor er det «sterke sentrum» i Halldorfs spiritualitet - i menneskets indre eller utenfor? Blir Guds ord brukt og forklart som et veiledende kompass i åndelig veiledning, slik det har vært vanlig praksis i tradisjonelle sjelesorgssamtaler?
Hvilken plass har evangeliet med forsoning og rettferdiggjørelse av tro i mystisismen og de spirituelle øvelsene, herunder ignatiansk spiritualitet, som blir anbefalt?
Slik jeg ser det, finner vi flere sentrale læremessige motsetninger mellom østlig/ortodoks spiritualitet og vanlig, evangelisk kristendom, noe som ikke bør ignoreres eller bagatelliseres i våre kristne fellesskap.
