Aldri mer Hiroshima!
I en situasjon hvor flere atomvåpenstater har ledere med autoritære og ustabile trekk, er det all grunn til å frykte at atomvåpen kan bli brukt – med vilje eller utilsiktet.
I disse dager er det 75 år siden atombombene falt over Hiroshima og Nagasaki og sendte sjokkbølger gjennom verden. Mennesket hadde fått et masseødeleggelsesvåpen som kunne utslette alt liv.
I Japan ble mange drept momentant og innen 1945 var ute, var over 200.000 døde. Andre bar med seg skadene gjennom hele livet, og noen overførte dem til neste generasjon. Vi minnes ofrene ved å bidra til at en slik katastrofe aldri skjer igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi som har levd en stund, vokste opp med redselen for atomkrig og den kalde krigens våpenkappløp. Ulykker ved atomkraftverk, minte oss på hvor små og sårbare vi er i møte med en teknologi som ikke kan kontrolleres når katastrofen rammer og de dødelige stråler brer seg.
Politikere og militære strateger forsøkte å berolige oss med at atomvåpen bidro til økt forsvarsevne og til å sikre den frie verden mot fienden. Gjensidig opprustning var derfor nødvendig.
Men sikkerhet som baseres på muligheten for total utslettelse, er en illusjon.
Sårbarhet må takles på andre måter enn å risikere en katastrofe som ikke bare rammer oss selv, men generasjoner etterpå. Billioner av kroner er brukt på utvikling av nye kjernevåpen og opprustningskappløpet.
Dette kunne vært brukt til dekke grunnleggende behov. Krig og konflikt motarbeides best om menneskers livsvilkår og rettigheter sikres. Da bygges tillit og trygghet. Mennesker kan beskytte hverandre bedre enn våpen.
Kanskje har oppmerksomheten om atomvåpen blitt svekket etter den kalde krigens opphør. Men sannheten er at det fortsatt utvikles ny kjernefysisk våpenteknologi og det rustes stadig opp.
I en situasjon hvor flere atomvåpenstater har ledere med autoritære og ustabile trekk, er det all grunn til å frykte at atomvåpen kan bli brukt – med vilje eller utilsiktet. Verden er ikke tryggere i dag, tvert imot.
Forvalteransvaret innebærer å verne om livet – menneskelivet og hele skaperverket. Kirkens kamp mot atomvåpen startet like etter 2. verdenskrig og har vunnet bred tilslutning.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Fra 1950-tallet og fram til våre dager, har for eksempel Den norske kirke kommet med flere uttalelser hvor det advares mot atomvåpen og henstilles til den norske regjeringen å bidra internasjonalt til å avskaffe de destruktive, kjernefysiske våpnene.
Kirkene i Norge har de senere år uttrykt skuffelse over at norske myndigheter ikke har villet støtte det internasjonale initiativet om å forby atomvåpen, slik over 100 andre stater har gjort.
Men vi fortsetter arbeidet for å overbevise politikerne om at atomvåpen er en hån mot det livet vi er gitt av Skaperen. Vi er forpliktet til å verne om livet på måter som skaper reell trygghet.
