Lærdommer fra Knutby

Jeg håper mange vil benytte serien som utgangspunkt for å snakke om hva som er sunt og usunt i våre sammenhenger, ikke bare å riste på hodet av hvor ekstremt det ble i Knutby.

NRK viste i forrige uke «Knutby», en svensk dokumentarserie i seks deler. Serien beskriver hvordan et skrekkvelde slo rot i en vanlig, svensk frikirkemenighet, og spør «Hvordan kunne det skje?».

Min forståelse av denne historien har vært at den nådde sitt dramatiske høydepunkt i forbindelse med drap og drapsforsøk rundt 2004, og at forsamlingen deretter mer eller mindre gikk i oppløsning som følge av det.

Denne dokumentaren viser at disse dramatiske hendelsene skapte et forsterket samhold internt, og de usunne trekkene fortsatte å eskalere i årene som fulgte. Først i 2018 ble forsamlingen oppløst.

Det er lett å avvise eller distansere seg fra en slik serie som beskrivelse av ekstremisme og noe som er fjernt fra de fleste kristne forsamlinger, men den er altfor viktig til det. Etter mitt syn gir den bakgrunn for ulike temaer som ledelsen i organisasjoner, kirkesamfunn og forsamlinger bør snakke om og reflektere over. Jeg kan nevne noen eksempler.

Selvoppnevnt og selvsupplerende ledelse. Åndelig lederskap og tilsyn er helt sentralt i den kristne forsamling og i organisasjoner/kirkesamfunn.

Det må være åpenhet og gjennomsiktighet om alle valg og disposisjoner, samtidig som at et styre må få mandat til å styre når et valg er blitt gjort.

Manglende åpenhet. Vi må framelske en kultur der det er lov å stille spørsmål om ledelsens valg og prioriteringer, uten at det oppfattes som negativ kritikk og mangel på tillit.

Det handler selvsagt om måten kritikk blir fremsatt på, men aller mest at kritikk blir tatt imot uten at en mistror at det skjer i den beste hensikt.

Misbruk av makt. Makt er noe godt og tjenlig når vi bruker den til å skape forandring til det gode, sette retning, få framdrift, osv. Makt er også forferdelig destruktiv når den misbrukes, og gir livsvarige sår for dem som blir utsatt for det. Vi trenger å ha en grunnleggende forståelse av hvordan makt brukes og misbrukes i våre fellesskap.

Sammenblanding av regimentene. Luther og reformatorene lærte oss å skille sunt mellom det åndelige og verdslige regimente. Vi lever ikke av verden, men vi lever fortsatt i verden, der vi skal innrette oss etter våre styresmakter så lenge de ikke tvinger oss til å leve imot Guds åpenbarte vilje.

Antinomisme. Det å skille mellom vår stilling i Kristus og vår tilstand som menneske har vært et budskap som har vært frigjørende og viktig for kristne i flere generasjoner.

I en del sammenhenger har det bikket over i manglende bevissthet om vår vandring i denne verden, noe som har medført at kristne i praksis har levd et dobbeltliv i forsamling og privat.

Forkynnelse av Jesu gjenkomst og den endelige dom. Frelse og fortapelse er et av Bibelens sentrale tema. Hvordan forkynner vi dette i vår tid, ikke minst for barn og unge, på en måte som skaper håp og trøst, samtidig som konsekvensen av å forkaste Guds frelse også er med?

Listen kan gjøres lenger. Jeg håper mange vil benytte serien som utgangspunkt for å snakke om hva som er sunt og usunt i våre sammenhenger, ikke bare å riste på hodet av hvor ekstremt det ble i Knutby.