Hagia Sofias konvertering

Erdogans konvertering av Hagia Sofia til moske, islamiseringen av kirker samt krigserklæringen mot kristendommen og Vesten, gjenspeiler islams handlemåte gjennom historien.

President Recep Tayyip Erdogans avgjørelse om å konvertere Hagia Sofia, som er verdenskulturarv og et spesielt symbol for kristne som hellig sted, til moske, er et farlig trekk.

En avgjørelse som bekrefter at Islam ikke respekterer religionsfrihet og er uforenlig med demokratiets verdier. En fornærmelse mot kristne, mot verdenssamfunnet og mot folkeretten.

Når han skriver på engelsk, fremstiller Erdogan seg som en åpensinnet person. Budskapet som han ønsker å formidle til Vesten, er imidlertid i motsetning til bildet han tegner av seg selv på arabisk, hvor han fremstiller seg selv som sultan og erobrer, foran det arabiske samfunnet og muslimske verden.

På engelsk skrev Erdogan at «Dørene til Hagia Sophia vil være, som i alle moskeene våre, åpne for alle, enten de er utenlandske eller statsborgere, muslimer eller ikke-muslimer»

På arabisk skrev han følgende: «Åpningen av Hagia Sophia for bønn er å følge en ny forskrift som legitimerer en utøvelse av vårt lands suverene rettigheter. Retten til å forvandle Hagia Sophia til en moske er i tråd med den grunnleggende pakten. Vi vil akseptere alle holdninger og uttalelser om dette spørsmålet, men ikke meninger som bryter med vår uavhengighet. Akkurat som vi i Tyrkia ikke blander oss inn i beslutninger vedrørende tilbedelses-steder i andre land, forventer vi den samme forståelsen for å beskytte våre historiske og juridiske rettigheter»

Dette kommer i tillegg til et lengre skriv og tale på tyrkisk, som indikerer at Erdogan praktiserer Taqqiya (som betyr at han legitimerer løgn om sin egen handling innenfor sin religion, eller å si noe som ikke er sant når det gjelder muslimsk identitet).

Erdogan er en erobrer på lik linje som hans forfedre under det osmanske riket. Erdogans drøm om storhet, gjør at hans religiøse mentalitet er opptatt av å rettferdiggjøre hans handlinger. Han ønsker ikke bare å erobre kirker, men også nabolandend som Syria, Irak, Libya, for å gjenoppreise osmanske riket. Slik kan han erklære et kalifat for alle muslimer.

Erdogan har ikke forstått at han samtidig gambler med Tyrkias fremtid.

Erdogan fremstår som en lederskikkelse innenfor den sunnimuslimsk verden og konkurrerer med Saudi-Arabia om hvem som leder sunnimuslimer videre.

Erdogan har 9 moskeer og 15 imamer i Norge. Dette ble avslørt i 2018 av rights.no. Han har plassert to av sine statsimamer i Grønland-moskeen.

I 2018 bygget Erdogan en giga-moske i Køln, Tyskland, en moske som anses som den største tyrkiske moskeen utenfor Tyrkia. I 2015 åpnet Europas største og dyreste moske i Moskva, med Erdogan i spissen. En Moske med plass til 10.000 troende muslimer. I tillegg er det blitt åpnet flere store moskeer i USA og Storbritannia.

I 1920 ble det inngått en avtale mellom de allierte og Det Osmanske riket som kalles Sevres-traktaten, en traktat etter den første verdenskrig, hvor det Osmanske riket ble oppløst og Tyrkia ble en nasjonalstat. Tyrkia måtte da avstå flere land og områder.

24 juli 1923 ble Sevres-traktaten forkastet av tyrkiske nasjonalister og ble avløst av den langt gunstigere Lausanneavtalen, som er fredstraktat og som ble undertegnet i Lausanne.

En avtale som var latterlig mild i forhold til Sevres- traktaten og som er grunnen til at tyrkerne fremdeles har europeisk fastland, og at bla. kurdere ennå ikke har egen stat.

Med valget om å konvertere Hagia Sofia til Moske, vil Erdogan signalisere til verden at Det osmanske riket er tilbake med ham selv i spissen. Han demonstrer at han er en islamist som ønsker å gjenoppreise Det Osmanske riket og samtidig påfører han det kristne Europa og verden et nederlag.

I fjor forberedte Erdogan trekket med å konvertere Hagia Sofia til moske, da han konverterte Khora-kirken som kalles «den hellige kirke på landet» i Istanbul til moske. En kirke som er regnet som en av de aller vakreste bysantinske kirkene i hele verden.

Dette kommer i tillegg til de flere tusener av kirker i Antakya, Izmir og Istanbul, som ble omgjort til moskeer under Det Osmanske riket.

Fredagsbønnen den 24.juli i Hagia Sofia, signaliserer blant annet:

Lausanneavtalen annuleres og Erdogan er tilbake med Det Osmanske riket.

Tyrkias stahet har blitt en kompleks utfordring for NATO. Landet er blitt en av alliansens mest forstyrrende medlemmer. Situasjon er en perfekt illustrasjon av den nye verdensforstyrrelsen.

En klar tale om at Tyrkia brenner broer til Vesten, i tillegg til å utfordre EU.

Erdogan gjør med dette slutt på det sekulære Tyrkia slik vi kjenner til fra Ataturks tid. Han snur ryggen til kulturarven fra republikkens grunnlegger, Mustafa Kemal Atatürk, og det aller viktigste prinsippet, som var at stat og religion skulle holdes strengt adskilt.

Tilhengerne av konverteringen så det vellykkede resultatet som en kilde til nasjonal og religiøs stolthet.

Tyrkia med Erdogan som leder har blitt et stadig mer forstyrrende land, med økende makt-misbruk i forbindelse med leting etter olje i det østlige Middelhavet og økende konfrontasjoner med Hellas, Kypros og Frankrike.

Det østlige Middelhavet området kan være det neste geopolitiske flammepunktet som Europa og NATO må konfrontere.

Tyrkia er også altfor ivrig etter å gjøre sine intensjoner kjent i Libya og Syria.

Det er få ledere som har tatt avstand fra Erdogans avgjørelse om å konvertere Hagia Sofia til Moske – utover å påpeke at hans regime ødelegger Tyrkias sekulære arv og landets relasjoner til Vesten.

Erdogans avgjørelse er å anse som et desperat trekk for å få kontroll over det offentlige debatten og imøtekomme den islamistiske basen.

Politisk og religiøs popularitet kan ikke bygges på kirkers ruiner, og undergraving av historien, vil aldri betraktes som en politisk og religiøs seier.

Erdogans radikale syn gjør at han havner mer og mer i politisk blindhet, og han vil i økende grad vende seg mot islamsk fundamentalisme, noe som vil føre Tyrkia til mer isolasjon istedenfor åpenhet.

I løpet av de siste ukene oppfordret EUs toppdiplomater Ankara til å holde tilbake konverteringsprosjektet, men Tyrkia insisterte på at det var et nasjonalt suverenitetsspørsmål.

Erdogan har bare ett språk han forstår, nemlig makt. Erdogans frammarsj må stanses med alle mulige midler, både økonomiske, politiske og militære.

Et av det første forslagene som må vurderes er å kaste Tyrkia ut av NATO-alliansen (selv om dette vil øke faren at Tyrkia vender seg helt til øst og alliere seg fullt med Russland, noe som imidlertid på nåværende tidspunkt allerede er i ferd med å skje).

Stoppe all form for forhandlinger om EU-medlemskap og isolere Tyrkia politisk.

Sette i verk harde økonomiske sanksjoner og sørge for at handel med landet opphører.

Salg av militært utstyr til Tyrkia må stanses umiddelbart.

Sikre grenser mot den sørlige delen av Middelhavet og Tyrkias grenser mot ulovlig immigrasjon og menneskelig smugling til Vesten.

Alle reiser til Tyrkia må stanses og Tyrkia boikottes. Alle typer reaksjoner mot Tyrkia bør gjøres etter planlegging og i fellesskap.