GATEMØTE: Når vi i «Ja til liv
...
GATEMØTE: Når vi i «Ja til livet Askøy» – tilsluttet Norsk Luthersk Misjonssamband – er ute med våre gatemøter, så er vårt budskap fra Gud: «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg.» Eller: «Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg», skriver Finn Indrebø. Foto: Dagen-arkiv
debatt
Fosterdrapet
Del
Kobler vi Gud ut, går det galt med folk og land, fordi vi skjærer over den grenen vi sitter på.

Det har vært noen innlegg om Ja til livet i avisen, og nå sist 14. juli - «Kampen mot abort». Det som undrer meg mer og mer, er at Gud, som eier livet, så å si er utelukket i innleggene.

Det er Gud som er skaper og eier av livet. Det er i ham vi lever og rører oss og er til. Gud har skapt oss i sitt bilde til å ha samfunn med ham. Det er derfor han som skal bestemme over våre liv. Han har gitt oss livet som gave.

Det er den mest dyrebare gave vi har fått - selve livet. Derfor er det i første rekke ham vi står til ansvar og regnskap for med våre liv.

Gud har gitt oss sine bud, og et av dem sier: «Du skal ikke slå ihjel.» Det er derfor først og fremst Gud vi krenker når vi synder mot hans bud og røver livet fra noen.

Det er derfor uhyggelig når vi selv vil bestemme over livet til et annet menneske - om det skal leve eller dø - og det uten rettsbeskyttelse fra samfunnet. Vår oppgave som medmennesker er jo å berge liv, ikke å ta liv.

Derfor er det så galt når et land lager lover som gir noen rett til å ta et annet menneskes liv. Og et land som vårt, som ikke greier å beskytte sine borgere fra befruktningsøyeblikket til den naturlige død, er et fattig land, som er barnefiendtlig.

Et land som hevder den sterkestes rett og ikke vil beskytte den svake. Et slikt land er det farlig å bli unnfanget i.

Når vi i «Ja til livet Askøy» - tilsluttet Norsk Luthersk Misjonssamband – er ute med våre gatemøter, så er vårt budskap fra Gud: «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg.» Eller: «Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg.»

Og da møter vi de som har falt i synd, men angrer på det de har gjort og vært med på da de syndet mot Gud og tok et annet menneskes liv. Da har vi den gode ting å forkynne: Evangeliet om Jesus - han som tok våre synder på seg og bar dem opp på korsets tre.

Og her, foran Jesu kors, ser en hva Guds vrede over synden betyr. Og her ved korset ser en Guds kjærlighet. Det er Gud selv som gjennomfører forsoningen, som er helt nødvendig for å få samfunn med Gud.

«Så har Gud elsket verden, at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Det er hva vi har å forkynne til fortvilte samvittigheter. Og når noen tar imot evangeliet om Jesus og det han har gjort for oss, da gleder vi oss og takker Gud for hans store nåde og barmhjertighet imot oss.

Vi møter også på de som har fått syndenes forlatelse for Jesu blods skyld og som nå lever i syndenes forlatelse. Da synger vi sammen: «Salige visshet: Jesus er min!»

Det er derfor viktig for oss å forkynne omvendelse, syndenes forlatelse i Jesu navn. Det er dette som er vårt engasjement i «Ja til livet»-arbeidet, når vi har våre gatemøter eller annen møtevirksomhet.

Det er også selvsagt de som gjør narr av oss og ler eller blir sinte når de ser våre banner med «Ja til livet» og «Nei til abort». Det går jo også an i et demokratisk samfunn.

Men dere som vil arbeide mot abort - er dere med eller mot vårt engasjement?

Står dere skulder ved skulder med oss, eller går dere forbi i likegyldighet, og gir uttrykk for at dette har ingen ting med Gud å gjøre, for her er det jeg selv som skal bestemme - jeg har ingen over meg som har gitt meg sine bud å leve etter?

Kobler vi Gud ut, går det galt med folk og land, fordi vi skjærer over den grenen vi sitter på. Det kommer ikke etterkommere, fordi vi ikke brydde oss om Gud og hans bud.

finn indrebø,abort,ja til livet,debatt,meninger,nlm,norsk luthersk misjonssamband,misjonssambandet