Trosopplæring med nerve

Katekismen spiller en stor rolle i trosopplæringen. Den er svært enkel både i form og innhold. Den var beregnet til hverdagsbruk, til hjelp i trosopplæring og andaktsliv.

Mange trosopplærere gjør en kjempeinnsats for barn og unge. De tar på alvor at KRLE-faget i skolen fungerer relativistisk.

Barna lærer ikke noe om hva som er sant og usant når det gjelder trosinnhold. Og hva som er rett og galt, for eksempel om kjønn og samliv, bestemmes av trendene i samtiden.

Men i konfirmanttimer, på søndagsskoler, på leirer og nettundervisning samles fortsatt mange til en trosopplæring basert på Bibelen, og sant og usant, rett og galt holdes fram for barna og de unge.

Jo, jeg vet det: Teologiske strømninger har i flere tiår undergravd mange av kjernesannhetene i den kristne tro. Og trosopplærere er ikke upåvirkelige. Men ikke alle har latt seg rive med. De løfter fram sentralt stoff og opplever at barna og konfirmantene engasjeres av det.

Gjennom snart fem hundre år har Luthers lille katekisme vært et av bekjennelsesskriftene i lutherske kirkesamfunn. Det mange ikke lenger vet, er at dette lille skriftet er reformasjonens hovedverk når det gjelder trosopplæring.

Det ble skrevet for å avhjelpe nøden i menighetene og i hjemmene. Etter opprettelsen av skolevesenet ble den lært utenat i Norge av cirka ti påfølgende generasjoner. De fikk en trosopplæring med nerve.

Katekismen er svært enkel både i form og innhold. Den var beregnet til hverdagsbruk, til hjelp i trosopplæring og andaktsliv. Et lite skrift med et stort innhold!

Hovedtekstene er de ti bud, trosbekjennelsen, Fadervår og tekster om dåp, nattverd, skriftemål og familieliv. For hvert bud, hvert ledd i trosbekjennelsen, hver enkeltbønn i Fadervår og hvert spørsmål knyttet til de andre temaene gir Luther en kortfattet og pedagogisk forklaring. Lyskasteren rettes med tydelige ord mot både tro og liv.

Vi får for øvrig noen tankevekkere ved gjennomlesningen. For her foretas ingen retusjering av politisk ukorrekte trekk. Gud får være den han er som den allmektige, hellige og opphøyde.

Han holder ikke den uskyldig som vanærer navnet hans. Mennesket stilles overfor et «skal» og et «skal ikke» – uten prutningsmonn. Åpent omtaler Luther seg selv og oss som «fortapte og fordømte» syndere i oss selv. Og djevelen er en realitet, slik han er i Bibelen.

Det virkelig store tema er Guds ufattelige barmhjertighet. Gjennom sine skapergaver er han godheten selv. Enda tydeligere blir dette når temaet er hans frelsesgaver. Han vil ha oss hjem til seg for evig. Og frelsen har han knyttet til troen på Sønnen.

Ånden er gitt nettopp av den grunn: Den samler oss om evangeliet og åpenbarer Jesus for hjertene. Resultatet er tillit og tro. I bønnen får vi si Vår far til ham. I sakramentene kommer han oss helt nær med all sin nåde og gave.

Men igjen: ingen retusjering. Den som vender seg bort og ikke tror på dåpens gave, nemlig Kristus selv, går fortapt. Alternativene er frelse og fortapelse.

Katekismen er fortsatt et bekjennelsesskrift som forplikter alle med forkynner- og opplæringsansvar i lutherske kirker. Mange er visst ikke lenger klar over dette.

Men først og fremst er katekismen unik som trosopplæring. En rundspørring jeg gjorde for noen år siden blant misjonærer i noen unge lutherske kirker, viste at katekismen spiller en stor rolle i trosopplæringen.

Kan den gjenvinne en slik posisjon hos oss?

Om ikke vi krever pugging av alle forklaringer, kan den i alle fall hjelpe oss å holde fram bærebjelkene i troen. Og den kan brukes som kilde for nytt lærestoff.

På siste side i Dagen skal jeg nå i noen dager la katekismens ti bud ligge til grunn for andaktene. Jeg gjør det på min måte. Du, kjære nettpredikant, leirtaler, trosopplærer, søndagsskolelærer, kateket, pastor, prest, du kan gjøre det på din måte.

Men skaff deg først et eksemplar. Ha katekismen på kontorpulten eller nattbordet. Les den. Les den under bønn, som Luther gjorde. Du skal ikke angre det.