Egede-statuen i Nuuk

De som er kritiske til statuen ser på Hans Egede som en representant for dansk kolonialisme og rasisme. Andre ser på Egede som en idealist og som Grønlands apostel.

Etter at Egede-statuen i Nuuk på Grønland ble tilgriset med rødmaling har det blitt reist spørsmål om statuen burde fjernes. Statuen har også blitt tilgriset både i 1977, 2012 og 2015.

De som er kritiske til statuen ser på Egede som en representant for dansk kolonialisme, kolonialisme og rasisme. Andre ser på Egede som en idealist og som Grønlands apostel. Selv syns jeg vi skal ære Egede for hans innsats og forstå ham utfra den tid han levde.

Hans Egede var en norsk teolog som startet misjon og arbeidet som prest på Grønland. Han var den første misjonær som arbeidet på Grønland. Egede var på Grønland 15 år og grunnla kolonien Godthaap. Han ble utdannet som teolog i 1705 og giftet seg i 1707 med Gertrud Nielsdatter Rasch på 34 år fra Kvæfjord. Samme år ble han residerende kapellan i Vågan.

I 1710 skrev Egede til biskopen i Trondheim og biskopen i Bergen og foreslo at det skulle startes misjon på Grønland. Han skrev også til Kongen og foreslo at det skulle startes misjon, men forgjeves. I 1717 søkte han avskjed fra embete i Vågan og reiste til Bergen for å samle inn penger fra kjøpmennene i byen for å starte misjon og et handelskompani på Grønland. I 1719 dro Egede til København for å forsøke å få støtte til misjon på Grønland. I 1721 ble det dannet et interesseselskap bestående av handelsinteresser fra Bergen. Flere av dem som investerte så på investeringen som mer et religiøst offer enn en investering. I 1712 fikk selskapet tollfrihet og Egede fikk et kallsbrev som ga ham en lønn så lenge han var på Grønland og en sum for å dekke utstyr. Det var imidlertid små beløp i forhold til hva man regnet med at ekspedisjonen ville koste.

Den første misjonæren ble sendt til den dansk-norske kolonien Trankebar i India i 1706. Hans Egede må ha blitt kjent med misjonstanken allerede under sin studietid i København. De første geistlige tjenestene i de Dansk-Norske koloniene lå administrativt under det Danske Kanselli i København. I 1714 ble Misjonskollegiet opprettet og skilt it fra kanselliet. Året etter fikk kollegiet ansvar for misjon blant samene i Nord Norge. Det varte til 1737 før kollegiet fikk tilsyn med misjonen på Grønland.

Det var pietismen som lå bak opprettelsen av misjonsvirksomheten. Denne sto i et spenningsforhold til den ortodokse lutherske tenkningen som hadde dominert innen den dansk-norske kirken. Egede tilhørte den siste retningen.

Et av målene for Egede var å finne og å etablere kontakt med etterkommere fra de norrøne bosetningene på Grønland. Det hadde ikke vært noen kontakt med disse samfunnene siden før reformasjonen. I Danmark- Norge var man derfor redd for at etterkommerne stadig var katolske. Egede fant ingen etterkommere etter de norrøne samfunnene, men det ble aldri utelukket at det kunne finnes bosetninger med etterkommere i isolerte bygder på Øst-Grønland og andre steder man ikke hadde etablert kontakt med.

De første misjonærer fra brødremenigheten kom til Grønland i 1733. Det kom raskt til konflikt mellom dem og Egede. Dels opplevde han at hans posisjon på Grønland var utfordret og dels var det ulike syn på teologi. De kritiserte Egede for å være streng og for å bruke autoritære virkemidler. Vi vet at han i noen få tilfeller brukte tukt, men det var milde straffetiltak i forhold til hva som ble praktisert i Danmark- Norge.

Ekspedisjonen dro fra Bergen i mai 1721, men kom ikke i land på Grønland før i juli. Egede kom til Grønland sammen med sin familie, tre skip og 40 personer. Egede etablerte kontakt med lokalbefolkningen. Handelen og fangsten som var det økonomiske grunnlaget for kolonien, gikk det dårlig med. Hollandske handelsfolk hadde allerede handlet med lokalbefolkningen og de hadde ikke noen varer å tilby. Ekspedisjonens fangstskip ble skadet og var ikke i stand til å drive fangst. Kontakten med Bergen fortsatte og nye ekspedisjoner kom i årene som fulgte.

I 1723 fikk Det Bergenske handelskompani privilegier. De fikk hele Grønland til disposisjon i 25 år, tollfrihet, monopol på grønlandshandel og særrettigheter. Handelen gikk dårlig og Bergenskompaniet oppløst i 1727. Kongen sendte imidlertid ut skip, soldater og kolonister. Egede hadde ansvar for den økonomiske virksomheten til 1729. I 1734 fikk en kjøpmann i København monopol på handel på Grønland. Egede fortsatte å få støtte fra handelskompaniet. Gjertrud Rasch døde på Grønland i 1735 og Hans Egede reiste tilbake i 1736.

I årene 173646 ledet Egede det nyopprettede grønlandske seminarium i København. I 1741 ble Egede utnevnt til superintendent på Grønland. Utnevnelsen skjedde som en anerkjennelse for hans innsats. De to sønnene Poul Egede (1708 – 1789) og Niels Egede (1710 – 1782) vokste opp på Grønland og lærte seg språket. Poul utdannet seg som teolog og var fra 1779 biskop over Grønland. Niels arbeidet også som misjonær og handelsmann på Grønland.

Selv om Egede brukte autoritære virkemidler og bekjempet det han anså som overtro og hedensk praksis var praksisen langt mildere enn i hjemlandene. Han så sin tro og verdier som overlegent de grønlandske og han anså Grønland som en del av Danmark-Norge. Han levde i en tid som hadde andre verdier og straffereaksjoner enn vi har. Kongemakten var udiskutabel og det var et klart prinsipp at alle undersåtter i riket skulle følge Kongens tro.

Egede-statuen er reist for å ære misjonæren. Vi bør fortsatt erkjenne hans innsats, men vi bør problematisere de negative sidene ved den europeiske påvirkningen og kongerikets maktutøvelse. Utbredelsen av Evangeliet var en kristen forpliktelse, men måten det skjedde på har mange problematiske sider. Ikke minst var sammenblandingen av handel og kongerikets maktutøvelse problematisk. Egede så selv det uheldige i dette og fortjener også anerkjennelse for at han ønsket å skille mellom misjon og handel.