STØTTESPILLERE: Evangeliske kr
...
STØTTESPILLERE: Evangeliske kristne er generelt blant Israels fremste støttespillere. Bildet er tatt under Jerusalemmarsjen i fjor høst. Foto: Kenneth Fjell Rasmussen
debatt
Et forhold som vil overleve kontroversen rundt GOD TV
Del
Striden mellom israelske myndigheter og GOD TV, om lisensen til å sende evangeliske programmer på hebraisk, har slitt på båndene mellom pro-israelske kristne og deres jødiske venner.

Nå når faktaene er kommet på bordet i GOD TV-saken, er det tid for å gjøre seg opp en mening, be om ro og forsøke å bevare de gode relasjonene mellom jøder og kristne, relasjoner som tålmodig er bygget opp i løpet av flere tiår.

Historien ble kjent for noen måneder siden da Ward Simpson, GOD TVs direktør, la ut en video på nett der han ba om finansiell støtte til kanalens nye satsing i Israel. I videoen fortalte han at israelske myndigheter hadde godkjent at kanalen kan spre budskapet om Yeshua til det israelske folk. Dette førte til sterke reaksjoner i Israel og i et forsøk på å unnslippe anklager, sa lederen av Kringkastingsrådet for kabel- og satelitt-tv, at kanalen hadde misledet dem.

Basert på dette ble det i mange medier skrevet at GOD TV hadde villedet kringkastingsrådet ved ikke å formidle intensjonen om å evangelisere, i forbindelse med at søknaden om å etablere den hebraiskspråklige kanalen Shelanu på kabelnettverket HOT ble sendt. Men Shelanus lokale messiansk-jødiske ledere har hele tiden insistert på at de var åpne om sine planer da de sammen med representanter for HOT skrev og sendte søknaden.

Etter sterkt press fra israelske myndigheter har imidlertid HOT nå valgt å avslutte samarbeidet med den messianske kanalen Shelanu TV.

Mange jøder og kristne har de siste månedene formidlet sine tanker om misjon i Israel. Noen reaksjoner har vært balanserte, velbegrunnede og konstruktive, mens en del uttalelser har vært «opphetete» og helt på siden av temaet.

Mange jødiske deltakere i debatten har sagt at denne episoden har bekreftet mistanken om at pro-israelske evangelikale kristne hele tiden har skjult sine egentlige intensjoner. De har også anklaget messianske jøder i særdeleshet for å ha brukt forførende taktikk for å tåkelegge forskjellene mellom jødedom og kristendom.

På den kristne siden har et overraskende stort antall evangelikale ledere åpent tatt til orde for å slutte med forkynnelse overfor jøder. Disse har enten vist til den kristne kirkens antisemittiske historie, erstatningsteologien eller troen på at det jødiske folk har sin egen frelsespakt. En ledende pro-israelsk aktivist fra den evangelikale leiren skrev til og med til statsminister Benjamin Netanyahu og ba om et forbud mot at Shelanu får spre misjonerende programmer i Israel.

En av de mest innsiktsfulle og balanserte reaksjonene kom fra Jonathan S. Tobin, en amerikansk-jødisk veteranjournalist, som nå er sjefredaktør for Jewish News Service. I en artikkel i Haaretz (11. mai 2020) skrev han om fordelene og ulempene med å akseptere de evangelikales israelstøtte, og kom med følgende konklusjon:

«Dersom jøder, uavhengig av om de er bosettere eller liberale, er genuint bekymret for kristen proselyttisme, bør de konkurrere med dem i et fritt idémarked – heller enn å advare mot misjoneringens uhyggelige natur.»

Her berører Tobin sakens kjerne – at Israel både er en demokratisk og en jødisk stat.

Som kristne forsvarer vi med rette Israel – kraftig og regelmessig – som det eneste sanne demokratiet i Midtøsten. Dette inkluderer ytringsfrihet for alle israelere, inkludert de messianske jødene. Men opp mot dette står den jødiske tanken om at den gjenreiste jødiske nasjonen Israel skal være en trygg havn som beskytter mot overgrep og grusomheter som det jødiske folket møtte ute blant nasjonene, spesielt i kristne land. Dette inkluderer en forventning om aldri mer å bli plaget av forsøk på å konvertere jøder til en annen religion.

Av en eller annen grunn er det en bred misoppfatning om at misjonsaktiviteter er totalforbudt i Israel. Det er sant at det er et sterkt kulturelt stigma mot proselyttering her, men så langt har nasjonalforsamlingen Knesset kun vedtatt to lover som regulerer dette området. Den ene gjør det ulovlig å bestikke noen med materielle gaver, for å få dem til å konvertere. Den andre forbyr proselyttering av mindreårige (under 18 år) uten samtykke fra foreldrene. Dette er forståelige tiltak, og det har vært få straffeforfølgelser og ingen dommer under noen av lovene sålangt.

Det er blitt gjort andre rettslige forsøk på å stramme inn retningslinjene for misjon i Israel. Det mest alvorlige forsøket kom i 1998 etter at en kjent pinsepastor sendte en evangeliserende bok i posten til nesten en million israelske husstander. Som en respons ble det i Knesset introdusert et lovforslag som ville gjort det ulovlig å eie et nytestamente. Lovforslaget ble til slutt trukket etter en fruktbar dialog mellom kristne og jødiske ledere i Jerusalem.

Grensene for misjonsvirksomhet er også blitt testet mer nylig. Da byen Raanana ønsket å avlyse en konferanse i regi av Jehovas Vitner, av frykt for misjonsvirksomhet, grep Høyesterett inn og tillot arrangementet.

Dette viser at det i stor grad er tillatt å dele troen sin med andre i Israel. Du må bare akseptere begrensningene som settes av to relevante lover, samt være forberedt på en del motstand, som for eksempel ultraortodokse ungdommer som kaster tomater eller egg. Det har også vært voldelige demonstrasjoner utenfor messianske forsamlinger, og noen kristne har fått visaproblemer etter at atimisjonsgrupper har henvendt seg til innenriksdepartementet. Det aller ferskeste eksempelet er kringkastingsrådets ønske om å fjerne Shelanus kabellisens –etter offentlig press.

Uansett må kristne ta i betraktning hvor unik Israel er – som den jødiske nasjonen. For det første skylder vi Israel, i lys av en lang historie med kristen antisemittisme, både å opptre med respekt og ydmykhet. Å praktisere ytringsfriheten her, uten noen forståelse av denne historiske bakgrunnen, og hvor følsomt dette spørsmålet er for jødene, er et grovt misbruk av denne friheten.

I tillegg må vi ha klart for oss at det jødiske folk ikke bare er en hvilken som helst nasjon som trenger å få høre de gode nyhetene. For det var gjennom dem at troen på Israels Gud, troen på Bibelens Gud kom til hedningefolkene. De første misjonærene som brakte evangeliet til grekerne og barbariske land var det vi i dag kaller «messianske jøder». I løpet av en generasjon ble skarer av mennesker i den greks-romerske verden omvendt til tro på en kjærlig og forsonende Gud.

Med disse sannhetene i bakhodet ble Internasjonale Kristne Ambassade i Jerusalem (ICEJ) grunnlagt på et bibelsk mandat til å anerkjenne og rette opp urett og dype sår som ble påført jøder i Kristi navn av våre forfedre i troen gjennom århundrene. Vi er først og fremst evangeliske kristne som i 40 år har jobbet med å fjerne disse flekkene fra kirken og etablere en ny holdning til Israel i kirker verden over. I tillegg tror vi at det moderne, gjenreiste Israel er en oppfyllelse av eldgamle bibelske løfter om at Gud en dag ville gjenreise sitt folk i deres eget land.

Allerede før fremveksten av den jødiske, politiske sionismen, tok ledende evangelikale talsmenn til orde for dette.

Våre jødiske venner bør huske på at i den evangeliske bevegelsens 500 år lange historie er det få tilfeller av antisemittisme og vold mot jøder. Det har vært tilfeller der evangelikale kristne har hatt antijødiske holdninger og støttet opp om erstatningsteologi, og det var også sørgelige tilfeller under Holocaust der evangelikale kristne feilet eller tiet. Men verken tvungne konverteringer, inkvisisjoner eller pogromer ble utført av evangelikale kristne. Jødene ble utsatt for dette! Vi anerkjenner og beklager at dette fant sted, og vi tar villig ansvar for å reparere skaden så best vi kan. Men vi evangelikale utførte ikke selv disse handlingene mot det jødiske folk. Derfor er det galt av jøder å rette den frykten de har for religiøs tvang, en frykt som har røtter i overgrep utført av andre kristne tradisjoner i tidligere tider, mot deres evangelikale venner.

Kjernen i evangelisk tro er et personlig fellesskap med Gud, heller enn å tilhøre en statsreligion eller et kirkesamfunn. Vi ser på troen som noe dyrebart som kun kan tas imot av et villig og åpent hjerte. Vi mener at ingen kan eller skal bli overbevist om å tro noe som strider mot deres samvittighet. Derfor tror vi ikke på å presse noen til omvendelse. Vi tror heller at troen først og fremst er en gave fra Gud, og kallet vårt er bare å dele de gode nyhetene med andre.

Vi har dessuten aldri forsøkt å skjule hvem vi er. Vi er kristne som tror at Jesus er den lovede jødiske messias, og at vi har mottatt budskapet og frelsens gave fra det jødiske folk. På samme måte som Den hebraiske bibelen, ble også Nytestamentet skrevet av jødiske apostler, med opprinnelse i Israel. Befalingen om å dele troen med hele verden er et viktig prinsipp i kristendommen. Å kreve at vi avstår fra å vitne om troen, er som å be jøder om ikke å holde sabbaten. Gjennom misjonsbefalingen har troen på Israels Gud nådd alle jordens ender. Resultatet er at Israel i dag har trofaste venner i alle verdens land.

På grunn av all den kristne antisemittismen gjennom historien, har ICEJ likevel på frivillig basis valgt å ikke delta i misjon rettet mot det njødiske folk. Dette valget har vi vært trofast mot i fire tiår. Vår støtte til Israel er ikke betinget av at jøder aksepterer vår tro på at Yeshua er Messias. Vi står sammen med Israel i kamp mot antisemittisme verden over siden Israel er «Guds øyenstein» (Sakarja 2,12). Apostelen Paulus ber alle kristne om å elske og velsigne det jødiske folk, siden det er «elsket av Gud, for fedrenes skyld.» (Romerne 11,28).

Samtidig kan vi ikke kreve at alle kristne avstår fra å dele evangeliet med jødene. Vi vil heller ikke bryte båndene til våre messiansk-jødiske brødre. De kristne som tar til orde for dette, som en reaksjon på GOD TV-kontroversen, går imot kristen lære og risikerer å distansere seg fra hovedretningen i den evangelikale bevegelsen. Vi må heller strebe for å opprette et ærlig og genuint vennskap med det jødiske folk, uten å fjerne spenningen som Jesus skaper mellom oss.

Vi forstår fullt ut forskjellene mellom kristen tro og rabbinsk jødedom. Men helt siden tragedien i Auschwitz har mange jøder og kristne forstått at vi må bygge broer uten skjulte agendaer. Dette historiske skiftet har ført til at det nå er mange hundre millioner kristne som føler en uendelig takknemlighet til det jødiske folk, for deres Messias erklærte at frelsen kommer fra jødene (Johannes 4,22).

Vi kan og må fortsette arbeidet med å bygge sterke og varige relasjoner mellom jøder og kristne, mens vi forholder oss til klart definerte parametre. Evangeliske kristne bør aldri sette som betingelse for støtte til Israel at det jødiske folk tillater at vi forkynner evangeliet for dem. På samme måte, kan ikke våre jødiske samarbeidspartnere forvente at kristne tar avstand fra Jesu befaling som en betingelse for vennskap.

Jeg tror fullt og fast at broene som er bygget mellom jøder og kristne de siste tiårene er et bemerkelsesverdig historisk fenomen satt i scene av Den Hellige Ånd. Dette nye forholdet er en fascinerende og berikende reise for begge sider. Jeg er overbevist om at forholdet vil overleve striden rundt GOD TV.

Kronikken er oversatt til norsk av Kenneth Fjell Rasmussen

ikaj,israel,god tv,david parsons,jøder,ward simpson,jerusalem,paulus