Hva mener vi med Gud?

Redaktør i Dagen, Tarjei Gilje, skrev under «nyhet» 23.6. at «Flere kirkegjengere burde spørre seg selv hva vi mener med ‹Gud›», og henviser blant andre til biskop Nordhaug, som fikk spørsmålet «hva mener du med gud?» av Frøy Gudbrandsen. 

«Nordhaug … sa at Gud ikke kan observeres, men at han har kraft til å skape – og at han har personlighet. Samtidig erkjente nok både biskopen og de andre i rommet at spørsmålet ikke fullt ut lar seg besvare.»

Selvfølgelig ville det være hybris å skulle prøve å forstå Skaperen med den hjernen Gud har skapt, men som del av en menighet («kirkegjenger») og på grunn av den pluralistiske tiden vi lever i, har jeg stilt spørsmålet hva vi kristne mener med Gud i boken Guds hjertes tanke:

1. Gud er Skaper. Han skapte planter og dyr «hvert etter sitt slag» og mennesket som kronjuvelen i Skaperverket: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!» (1 Mos 1,27–28). Noe å tenke på i dagens «regnbue»-influerte samfunn.

2. Gud har et navn. Da Moses skulle gå til Farao, måtte han ha en å hilse fra. «Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: Jeg Er har sendt meg til dere» (Mos 3,14). Dette Jeg Er kan vi kalle Guds fornavn. Men Han har også et «etternavn»: «Så sa Gud til Moses: Du skal si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.

Dette skal være mitt navn til evig tid, og det skal de kalle meg fra slekt til slekt» (vers 15). Gud er ved Sitt navn avgrenset, for eksempel fra Allah (islam fører sin linje gjennom Ismael, ikke Isak; jf Gal 4,28–31) og andre guder. Gud er avgrenset fra sitt skaperverk. Det er riktig at Den Tre-ene Gud tar bolig i sine (Joh 14,17.23), men, ulikt panteistisk Gud-i-alt-tenkning, lar vi Gud være Gud ved å ikke blande ham inn i natur- og menneskelivet som eggedosis.

3. Gud har tre viljer, sier John MacArthur jr. Hans første vilje kan vi ikke rokke ved eller sette ut av kraft. Ikke noe menneske kunne innvirket på sannheten i Gal 4,4–5: «Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få barnekår.» Eller slik Jesaja formulerer Guds første, urokkelige vilje: «Når Herren, Allhærs Gud, har en plan, hvem kan da hindre at den blir utført?

Og når hans hånd er rakt ut, hvem kan da vende den bort?» (Jes 14,27). Guds andre vilje er at «alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne» (1 Tim 2,4; 2 Pet 3,9; Tit 2,11). Samtidig vet vi at det ikke kommer til å skje (Matt 7,14: «Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den»). For det er mange som ikke vil, andre faller fra. Andre igjen fikk ikke høre evangeliet. Guds tredje vilje kan bare vi kristne utføre. Slik englene i himmelen alltid utfører Guds minste vink, er det Guds vilje at hans folk på jord både skal høre på/fra ham og gjøre etter det. Det forplikter å be: Skje Din vilje!

4. Vi mener Gud er Den Tre-ene Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd. Det gjør verken Jehovas vitner eller islam. At Gud er «vår far» er en sjelden betegnelse og tankegang i GT. Det er Jesu personlige Farsforhold som åpenbarte dette. Når det ble sagt at Gud ikke kan observeres, er det bare delvis sant. For vi har «sett» Sønnen, som kler seg i det nakne Gudsnavnet Jeg Er åtte ganger gjengitt i NT, og som er «ett med Faderen» (for eksempel Joh 8,24.28.58 og Joh 10,30): «Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er» (Joh 1,18).

Til Filip sier Jesus: Den som har sett meg, har sett Faderen, Joh 14,9. Og disiplene ikke bare så ham, slik Johannes sier: «Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord» (1 Joh 1,1). Vi kunne spørre: Hva slags kirke skulle vi vært om ikke Ånden hadde kommet Pinsedag slik Han kom med kraft og utrustning: «Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere», sa Jesus (Joh 16,7). Når det er det beste at Jesus går bort, bør vi spisse ører!

Det er selvsagt mye mer å si om Gud, Jesus Messias og Ånden, for Han er Allmektig Herre og synderes venn, Frelser og Forsoner, Alt livs Oppretteholder, Gjenløser og de kristnes Veileder. Noe vet vi altså med hensyn til Giljes oppfordring om kirkegjengeres syn på «hva vi mener med Gud».