En kristen og kulturen
Har ikke Guds ord noen aktualitet overfor kulturen? Er film fritatt for å prøves på det sjette bud?
Forrige uke hadde Dagen ved Serigstad Dahle en anmeldelse av en filmserie og et intervju med Oddvar Rotvik. Dagen, Serigstad Dahle og Rotvik ser ut til å støtte at kristne mennesker relativt reservasjonsløst konsumerer det som formidles av film og musikk i samtiden.
Nå vil det alltid være noe å gi akt på i samtidskulturen. Selv apostelen Paulus siterer noen av samtidens stoiske diktere på Areopagos. Vi skal ikke som kristne leve med skylapper og ha en avvisende holdning til alt som heter kunst og kultur.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Musikk, bildende kunst, litteratur og dramatikk er alle kunstarter som kan formidle noe verdifullt, byggende og opplysende, noe som er ros verd, og som vi kristne skal gi akt på (jf Fil 4:8).
Men apostelen har mer å si: «Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere – som det sømmer seg for hellige – og heller ikke skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, som er usømmelig. Tvert imot, la det heller bringes takkebønn!
For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike. La ingen bedra dere med tomme ord!
For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn. Gjør derfor ikke felles sak med dem! Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn!
For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet. Prøv da hva som er til behag for Herren! Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! For det slike mennesker driver med i det skjulte, er det en skam bare å tale om.» (Ef 5:3–12)
Men Serigstad Dahle skriver uten skam, uten å refse, uten å skrive at dette sømmer seg ikke for hellige å se eller befatte seg med. Har ikke Guds ord noen aktualitet overfor kulturen? Er film fritatt for å prøves på det sjette bud?
Rotvik ser på all musikk som en del av skaperverket, følgelig er det ikke et åndsprodukt preget av menneskets åndelige ståsted. Det er derfor ikke behov for kritisk etterprøving av musikkens ånd! Så slipper vi som kristne å være kritiske, ta oppgjør med tidsånden. Vi kan hylle og rose, være positive gladkristne! Så befriende enkelt!
Vi kan som Lot flytte våre telt nærmere og nærmere Sodoma, til slutt sitte i byens eldsteråd, samtidig som vi vel åpner vår munn med noe kritikk av det som er langt over grensen. Helt holdningsløse er vi jo ikke!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men vi har ingen troverdighet når vi vil advare og kalle til omvendelse, det anses som gjøn. Og vi forfører våre egne!
