Nedlegging av Samemisjonen?

Det begynner å bli mange innlegg om veien videre for Norges Samemisjon.

Jeg skal ikke trette Dagens lesere med å gjenta allerede målberte argumenter. Men med bakgrunn i tre innlegg der mitt navn er nevnt den siste tiden, må jeg få komme med noen kommentarer.

«Norges Samemisjon - videreføring av sitt oppdrag – med fornyelse og optimisme- i nye spor.» Slik var overskriften på formann, nestformann og daglig leders svar på mitt innlegg.

Takk skal dere ha! Endelig noen optimistiske toner og ikke bare jamring over dårlig økonomi, manglende rekruttering og aldrende medarbeidere og støttespillere rundt om i landet.

Jeg ble beskyldt for ikke å nevne NSM sine totale regnskapstall de siste årene. De har jo dere selv presentert grundig og gjentatte ganger. Jeg kan forsikre om at jeg har lest og studert dem. Og jeg greier meget godt å lese et regnskap.

Men når ledende personer i organisasjonen offentlig sier at kretsene er for dyre å drive. De har gått med underskudd og bør legges ned, ja, da reagerer jeg. Det er ikke sant.

Vi bør holde oss til fakta, som daglig leder så ofte sier. Derfor satte jeg opp en oversikt over inntekter og overskudd i hver av dagens kretser. Den viser at det ble samlet inn 5,3 millioner, og overskuddet ble 3,2 millioner i 2019.

I noen av kretsregnskapene er det ulike inntekter som blant annet testamentariske gaver av ulik størrelse. Og vi kan selvsagt analysere regnskapene videre. Tallene er imidlertid ikke imponerende. Men slik er fakta. Det slo også daglig leder fast på Rådsmøtet nylig da han las opp disse tallene selv om de sto i vårt forslag…

Dette hadde ikke Omstillingsutvalget tatt med, med ett eneste ord. Bare slått fast at kretsene bør legges ned. De har etter min mening bare fokusert på det negative, og laget et unødvendig elendighetsbilde.

Er det noen som tror at Sarepta vil greie å samle inn over 5 millioner med sine få reisepredikanter?

Jeg respekterer at våre ledere har tro på å gi vår pengesekk på cirka 30 millioner til den unge organisasjonen Sarepta, og at de på den måten vil videreføre arbeidet blant samene i Norge og på Kola. Jeg ber imidlertid om respekt for at jeg og mange med meg, ikke har tro på dette opplegget.

For noen dager siden kunne Samemisjonen endelig avholde sitt rådsmøte, digitalt. Dessverre ble «mannefallet» stort.

Men det som kom fram er at Finnmarksutvalget gikk inn for å drive videre som egen organisasjon, rett nok ikke enstemmig. Men samene stemte for å gå videre på egenhånd.

Trøndelag krets var også enstemmig for å gå videre som egen organisasjon. Møre og Romsdal krets det samme. Bergen var delt. Stavanger var delt. Troms det samme. Oslo enstemmig for sammenslåing med Sarepta. Altså er det flertall i kretsene for å gå videre på egenhånd!

De som ønsket å fortsette som egen organisasjon, hadde rett nok ulike syn på veien videre. Men jeg tror det går an å jobbe sammen disse tre forslagene til et godt og fremtidsrettet kompromiss.

Tarjei Gilje hadde en god refleksjon i Dagen forleden. Han spør hva fotfolket mener…? Er det i samsvar med ansatte og tillitsvalgte som skriver i avisene, taler på møter og stemmer på Rådsmøte…?

Ja, det er et betimelig spørsmål. På Landsmøtet i oktober vil dette vise seg.

Det har fremkommet et stort engasjement i saken. Og la oss tåle at vi har ulike syn på veien videre for Norges Samemisjon. Det er det som kalles toleranse!

Tarjei Gilje reflekterer og skriver at «… dermed forstår vi at uenigheten også har en dypere linje enn det som handler om penger og ytre strukturer». Dette skriver han etter å ha sitert daglig leders utilbørlige utfall mot meg.

Roald Gundersen skriver at etter å ha lest intervjuet med meg i Dagen, så – «kjenner en igjen gufset fra fornorskningstidens periode, men forkledd i nye klær».

Ja, slik kan det også sies. Når man ikke kan føre en saklig debatt, så bruker man hersketeknikker og stempler motparten.

Jeg har gjennom studier hatt interesse for det samiske folk. Jeg kan godt historien om vekkelsene både åndelig og etisk som Lars Levi Læstadius sto i på begynnelsen av 1800-tallet. Jeg har også reist mye i Finnmark.

Og jeg kan forsikre om at jeg i undervisning og på møter (også i Samemisjonens regi) har gått hardt ut mot fornorskningspolitikken som våre myndigheter førte mot våre samiske venner. Den tar jeg sterkt avstand i fra.

Misjonsarbeid blant den samiske befolkning bør foregå på samisk med stor respekt for deres kultur og tradisjoner!

Jeg har personlig ikke noe imot den læstadianske bevegelse. Der er mange retninger innenfor denne bevegelsen. Enhver må arbeide slik de har tro for. Men jeg vet at ikke alle kristne samer er læstadianere. Noen er for eksempel pinsevenner eller hører til andre frikirker. Noen hører til de andre lutherske organisasjonene i Finnmark.

En kristen same er ikke nødvendigvis læstadianer. Mange er det. Og det har jeg stor respekt for.

Roald Gundersen ser ut til å kjenne mest til sitt eget miljø. Han trekker også fram kvenene. Her vet jeg at mange på f eks Varangerhalvøya er vunnet for Jesus gjennom arbeidet til Indremisjonsforbundet.

Jeg ønsker at vi skal nå alle samene med evangeliet. Og derfor ønsket jeg en saklig debatt om den strategi som det læstadianske miljøet står for.

Misjonsstrategi er vanskelig både i sør og nord. På misjonsmarken og i vårt eget land. Jeg hadde håpet på en god strategidebatt.

Teologisk står både Roald Gundersen og jeg på en Bibeltro og konservativ linje. Men «innpakningspapiret» burde vi kunne diskutere.

I hele mitt voksne liv har jeg vært opptatt av indremisjonsarbeid. Og det er indremisjonsarbeid NSM driver. I tillegg har jeg i 25 år vært leder for et spennende arbeid i Russland der over hundre har blitt bekjennende kristne de siste årene!

Misjonsbefalingen sier at vi skal gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler. Et slikt oppdrag krever åndelig og praktisk visdom, ydmykhet, oppfinnsomhet og styrke. Men med sin stempling av meg, har Roald Gundersen avskåret debatten om læstadianismen og den fremtidige strategien i NSM.

Landsmøtet 2–4. oktober setter vi hverandre stevne i Alta. Da skal veien videre bestemmes for Norges Samemisjon. Mange ønsker ærlig og oppriktig å føre arbeidet videre gjennom Sarepta.

Men det er etter hvert også mange som ønsker en revitalisering av NSM, og at organisasjonen blir videreført. Da mener vi at vi får et bedre og tryggere redskap for å realisere vårt kall. For:

Det lød et kall – Vi fikk et bud – Vi tror det kom fra Herren Gud