Forskjellen i DNA-materialet m
...
Forskjellen i DNA-materialet mellom sjimpanser og mennesker tilsvarer informasjonen i 650 bøker. Det er forskrekkelig mye informasjon som altså skal bero på tilfeldige mutasjoner, skriver Kjell J. Tveter. Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Debatt
Skulle vi ha utviklet oss fra apene ville det tatt milliarder av år
Del
Naturlig seleksjon makter ikke å skape noe nytt. Denne manglende evne til innovasjon er evolusjonsteoriens svakeste punkt.

Jeg har i noen år skrevet artikler, vesentlig i Dagen, om opprinnelse, skapelse og evolusjon. Nå nærmer jeg meg slutten for slik aktivitet, ikke fordi jeg er høyt oppe i årene, men fordi jeg føler at jeg har dekket dette temaet ut fra mitt ståsted.

Da jeg begynte med dette ante jeg nok at norsk kristenhet kunne være påvirket av evolusjonsteorien. I dag vet jeg at evolusjon er det rådende syn innen kristenheten, inkludert alle teologiske institusjoner. Og jeg må innse at mitt arbeid med noen tusen timers arbeidsinnsats ikke har fått kristenheten til å endre sitt syn.

Nesten alle de tunge aktørene innen norsk kristenhet har valgt å holde avstand til mitt budskap. Ved å gå gjennom mine artikler ser jeg at jeg ikke har skrevet om det kanskje aller viktigste temaet: Menneskets opprinnelse. Da er det mulig at dette blir min siste artikkel i Dagen.

Wolf-Ekkehard Lönnig er en høyt respektert tysk vitenskapsmann som har arbeidet i mange år ved Max Planck Institutt. Han omtales både som biolog og genetiker. Han har interessert seg meget for hva vitenskapen sier om menneskets opprinnelse. Hans siste bidrag finnes i Evolution News and Views 25 februar 2020. Det etterfølgende bygger vesentlig på denne artikkelen.

Evolusjonslæren sier at mennesket har utviklet seg fra en utdødd ape-art ved en rekke meget små endringer over lang tid. Dette betegnes som gradualisme. Skolens lærebøker inneholder tegning av denne gradvise utvikling av mennesket fra ape, slik at folk flest tror tegningene er sanne og pålitelige. Men slik gradualisme er aldri blitt bekreftet ved vitenskapelige resultater. Det finnes således ingen fossiler som verifiserer gradualisme.

Lönnig omtaler noen forskere som har et avvikende syn. Professor Tattersall hadde i 39 år en lederstilling ved American Museum of Natural History i New York. Han mener at menneskets opprinnelse skjedde nylig (very recently), og at mennesket ikke har sin like i historien. Mennesket er egenartet, og forskjellig fra andre livsformer. Tattersall sier at det ikke finnes evidens for at mennesket har blitt til ved gradualisme.

Lönnig siterer andre forskere som sier at menneskets opprinnelse er plutselig, og benevner det som en genetisk revolusjon. Flere forskere sier at det ikke finnes en verifisert teori om menneskets opprinnelse. Noen bruker ordet «eksplosjon» om menneskets opprinnelse, og betegnelsen «big bang» er også brukt.

Det betyr at skolens lærebøker ikke gir oss et sannferdig bilde. Noen bør oppleve det som alvorlig.

Lönnig skriver at det er 696 karaktertrekk som skiller oss fra sjimpanse, 711 fra orangutang og 680 fra gorilla. Mens noen forskere er opptatt av ulikhetene mellom menneske og ape, er flertallet konsentrert om likhetene og velger å overse de betydelige ulikhetene. Lönnig omtaler Ann Gauger som hevder at ulikhetene er så store at det er ikke mulig at evolusjonære prosesser kan skape et menneske fra ape.

I henhold til majoriteten av evolusjonister er vi mennesker ikke et resultat av en plan. Det er ren tilfeldighet at evolusjonen dannet en skapning som oss. Vi kan sitere Nobel pris vinneren Jacques Monod som sa at ren tilfeldighet utgjør selve roten til evolusjonen. Da kan vi tillate oss å spørre om hvordan evolusjonister kan vite dette. Da blir det tydelig at det er evolusjonisters verdensbilde som dikterer dem når de mener at det ikke er en plan eller hensikt i livet.

Richard Dawkins er så åpen og ærlig at han sier at «ingen rasjonell person kan tro at tilfeldige krefter kunne danne en verden full av liv». Dawkins mener at naturlig seleksjon er den skaperkraft som gir inntrykk av at livet er hensiktsmessig. Naturlig seleksjon blir for Dawkins og hans likesinnede et substitutt for Gud.

Lönnig viser imidlertid at naturlig seleksjon også er en tilfeldig ikke-styrt prosess. Naturlig seleksjons hovedoppgave er å hindre arter fra å dø ut ved at de sterkeste i arten overlever. Naturlig seleksjon makter ikke å skape noe nytt. Denne manglende evne til innovasjon er evolusjonsteoriens svakeste punkt.

I diskusjoner vil man som regel høre at lang tid kan utrette mirakler. Har man lang nok tid til disposisjon er det ingen grenser for hva naturalistiske mekanismer kan utrette, mener mange. Dette argumentet avvises i dag av populasjonsgenetikere. For å lage noe nytt i biologien kreves det ny informasjon i DNA. Evolusjonister mener at mutasjoner kan skape slik ny informasjon. Skal en fisk gi opprinnelse til et dyr på land må blant annet lunger bli dannet siden fisken har gjeller. Da er det nødvendig med mange mutasjoner, og de må finne sted i kjønnscellene.

Men -NB!- disse mutasjoner må arbeide sammen for å danne et nytt organ som en lunge. Faguttrykket er at disse mutasjonene må være koordinerte. Evolusjonister regner med at det er ca. 17 millioner år siden ape og menneske hadde felles stamfar. Genetikere har regnet ut at det vil ta seks millioner år å få én slik mutasjon til å bli en permanent del av arvestoffet hos primater. Å få to koordinerte mutasjoner vil ta 216 millioner år, i følge Ann Gauger.

Og transformasjonen av ape til menneske vil i alle fall kreve flere hundre mutasjoner. Det vil ta særdeles lang tid for å få til det. Da snakker vi om milliarder av år.

Denne problemstilling kalles ventetid. Genetikeren Sanford avskriver av denne grunn at mennesket kan stamme fra ape. Selv om man hadde milliarder år til rådighet vill det ikke være mulig. Denne ventetid utelukker således en evolusjonær opprinnelse av mennesket.

Hva er hovedargumentet evolusjonister har anvendt for å hevde at vi stammer fra ape? Det er DNA-likheter. Det første vi kan si er at evolusjonister ikke kan forklare opprinnelsen til DNA og dannelsen av et eneste gen. De har heller ingen forklaring på hvordan og hvorledes DNA kan inneholde akkurat den informasjon de utallige livsprosesser krever for normalt liv.

DNA studier utført på 1970-tallet viste en stor likhet mellom menneske og sjimpanse. Det ble i de tidlige studier påvist en likhet på ca. 98.5 prosent. Dette ble erklært som en gullstandard som var ufeilbarlig, og som har blitt brukt som propaganda for evolusjon.

Men denne standarden gjelder ikke lenger, fordi senere studier med moderne utstyr og metoder har vist at DNA likheten er 84.4 prosent. Ulikheten tilsvarer altså 450 millioner «DNA-bokstaver.» Hvis vi regner med at en vanlig bok inneholder 600.000 bokstaver, vil 450 millioner bokstaver tilsvare ca. 650 bøker. Det er forskrekkelig mye informasjon som altså skal bero på tilfeldige mutasjoner!

I dag erkjenner genetikere at det er betydelige forskjeller mellom ape og menneske DNA. Andre store ulikheter gjelder epigenetikk, transkripsjon, RNA splicing, protein translasjon m.m. Det kan være fornuftig å vite at DNA-forskjellen mellom sjimpanse og menneske er ca. 15 prosent!

Den andre hovedårsak til at vitenskapen doserer at vi stammer fra ape, bygger ikke på vitenskap. Den er en direkte følge av at vitenskapen i Vesten er naturalistisk, og derfor utelukker at det finnes intelligente årsaker i vår virkelighet. Naturalister er forpliktet til å lansere en naturlig årsak til alt i vår virkelighet.

Da møter vi et avgjørende spørsmål: Er det forhold i vår virkelighet som naturalismen ikke har en fyllestgjørende forklaring på – og som best forklares med intelligent aktivitet? Lönnig omtaler kompleksiteten til en enkelt celle som et eksempel på hva naturalismen ikke kan forklare. Han siterer en forsker som beskriver cellen som det mest perfekte kybernetiske system på jorda.

Makroevolusjon forutsetter nydannelse av en stor mengde proteiner. Organismer består nemlig av proteiner. Men det dannes ikke ett eneste protein ved naturalistiske mekanismer. En absolutt forutsetning for å danne et protein, er at DNA inneholder en helt nøyaktig oppskrift for dette proteinet. En slik oppskrift kalles et gen. Slik nøyaktig informasjon kan bare en intelligens skape. Spesifisert informasjon kal aldri oppstå ved tilfeldige naturalistiske mekanismer.

For deg som kristen betyr dette at du med trygghet kan fortsette å tro at du er skapt av Gud. Du er ikke et avansert dyr, men et menneske skapt i Guds bilde. Dette gir en god ballast for livets reise!

kjell j. tveter,evolusjonsteorien,intelligent design,skapelsen,menneskets opprinnelse,wolf-ekkehard lönnig,max planck institutt,richard dawkins