Debatten om Moria-barna har sporet av

Hvis diskusjonen om barna i Moria-leiren bare blir enda en diskusjon om norsk flyktningepolitikk, så har vi gått glipp av hovedpoenget.

Den norske debatten om Moria-barna er kjørt inn i feil spor. Den er gjort til en debatt om nasjonal sikkerhet og flyktningepolitikk. Mens vi diskuterer hvorvidt barna har «reelt beskyttelsesbehov» i Norge, hvor mange som lyver på alderen, hvilke utvelgelseskriterier man skal legge til grunn ved uthenting, eller hvor de skal føres i det norske «flyktningregnskapet», vokser den akutte nøden.

Barn er definert i FNs barnekonvensjon artikkel 1 som et menneske under 18 år, uavhengig av landbakgrunn, motiver og framtidsutsikter. Når barn opplever brudd på sine menneskerettigheter er alle land som har ratifisert konvensjonen nødt til å ta ansvar.

I tillegg har Norge et særskilt ansvar, sammen med alle land i Europa, til å avlaste Hellas når de ikke lengre kan forsvare barnas menneskerettigheter. Norge, som også er nyvalgt medlem av sikkerhetsrådet i FN, burde lede an i arbeidet for å finne løsninger for flyktningebarna.

Situasjonen er akutt. For det første er levekårene i Moria-leiren umenneskelige. Kapasiteten i den overbefolkede leiren er sprengt. De mangler mat, rent vann og grunnleggende hygiene.

For det andre er mange av barna uten kjente omsorgspersoner og lever blant voksne de ikke har en relasjon til. Forskning fra Harvard University viser at barn som lever i lengre tid under slike forhold har større risiko for å bli utsatt for fysisk, psykisk og seksuelt misbruk. I dette vakuumet vil mange barn søke trygghet andre steder og kan lettere bli lurt inn i kriminelle grupperinger, hvor de igjen kan bli utnyttet seksuelt eller som barnearbeidere.

For det tredje truer COVID-19-pandemien, som foreløpig ikke har truffet Hellas i stor skala. Et større utbrudd kan ramme helsetjenestene og støtteapparatet i Hellas samtidig som det fører til et utbrudd i leiren. Man vet lite om hvordan sykdommen vil arte seg i en gruppe som allerede er underernærte og dehydrerte.

For det fjerde kan sommervarmen bli livsfarlig med den dårlige tilgangen til rent vann og tilstrekkelig skygge. Det haster å få på plass en løsning.

Norge kan ikke ta i mot alle flyktningebarn, ei heller løse problemene i Moria-leiren alene. Flyktningepolitikk er komplekst med mange motstridende hensyn, og det er legitimt å ønske en restriktiv linje. Men vi må starte diskusjonen på riktig sted.

Barn må behandles som det de er. De kan ikke holdes ansvarlig for egne handlinger på samme måte som voksne. De kan heller ikke holdes ansvarlige for andres handlinger. De har egne rettigheter i kraft av å være barn.

Barn er barn. Og barna i Moria-leiren trenger en løsning nå.