TRYGGHET: Retten til en egen garderobe for biologiske kvinner er helt nødvendig for å ivareta kvinnenes behov for trygghet, skriver innsenderen.

Rettigheter for biologiske kvinner og transkvinner

I justiskomiteen ligger det nå inne et forslag om at «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» skal tas inn som straffbart diskrimineringsgrunnlag i flere paragrafer, deriblant paragraf 185 om hatefulle ytringer. Dette skal behandles til høsten.

Ifølge regjeringen er hensikten at transpersoner og bifile skal få et sterkere vern mot diskriminering, fordi de er en utsatt gruppe. Det er deres rettigheter som nå har hovedfokus.

Det som imidlertid synes å være helt fraværende i denne saken, er hvilke konsekvenser dette forslaget får for biologiske kvinners rettigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er meget viktig at dette forslaget blir konsekvensutredet, slik at vi unngår situasjoner hvor biologiske kvinner mister grunnleggende rettigheter.

Det er tre områder som peker seg ut som konfliktområder mellom transkvinner og biologiske kvinner: Kvinneidrett, offentlige toaletter og dame- garderober.

Skal transkvinner ha rett til å delta i kvinneidrett på lik linje med kvinnelige utøvere? En transkvinne har fortsatt kroppen til en mann, med de fysiske fortrinn som dette innebærer i forhold til kvinnekroppen.

En middels god transkvinne vil lett konkurrere ut biologiske kvinner. Dette vil være urettferdig i forhold til kvinnelige utøvere. Dette vil frata kvinner retten til å kunne konkurrere under likeverdige betingelser.

Vi har pr. i dag tre alternativer når det gjelder toaletter. Herretoalett, dametoalett og handicaptoalett. Hvilket toalett skal transkvinner bruke? Skal transkvinner (biologiske menn) ha rett til å bruke dametoaletter?

Skal transkvinner ha rett til å bruke damegarderober? Skal biologiske damer og jenter måtte oppleve at transkvinner kommer inn i deres garderobe?

Vi må huske på at en naken transkvinne er en mannskropp med penis. Hvordan vil dette oppleves for jenter og damer?

Det foreligger ikke noe krav om at transkvinner skal foreta kirurgiske inngrep for å kunne defineres som kvinne. Det holder å si at «jeg er transkvinne» og dermed skal denne personen defineres som kvinne. Men kroppen deres er fortsatt en mannskropp.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hvordan skal man kunne kontrollere at det kun er transkvinner som kommer inn? En hvilken som helst mann kan ut fra disse betingelsene gå inn i en damegarderobe og si: «Jeg er transkvinne, og jeg har rett til å gå inn i damegarderoben».

Det foreslåtte tillegget til straffeloven kan få store konsekvenser for rettighetene til biologiske kvinner og jenter. Damegarderober vil ikke lenger være en trygg arena for kvinner og jenter. Retten til en egen garderobe for biologiske kvinner er helt nødvendig for å ivareta kvinnenes behov for trygghet.

En reportasje i Stavanger Aftenblad 4.mars 2017 viser et eksempel på en konflikt mellom en biologisk kvinne og en transkvinne.

Utgangspunktet for denne reportasjen var en situasjon i en damegarderobe. En dame hadde sagt til en transkvinne at hun ikke ønsket ham i damegarderoben.

Ved to anledninger hadde hun sagt dette. Transkvinnen stod fram i Stavanger Aftenblad ved fullt navn og sa følgende: «Jeg er kvinne og derfor skal jeg selvsagt dusje og skifte i damegarderoben».

Kvinnen forklarte at hun opplevde det upassende å se en penis og «i hennes øyne en mann» i damegarderoben. Transkvinnen forklarte at han var transkjønnet og juridisk kvinne.

Den biologiske kvinnen tok kontakt med resepsjonen i et forsøk på å nekte ham å bruke damegarderoben. Transkvinnen ønsket ikke en egen garderobe for transkjønnede. Transkvinnen følte seg trakassert og krenket. Den biologiske kvinnen følte seg også diskriminert og krenket.

Transkvinnen klaget saken inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ombudet konkluderte i en uttalelse den 22.desember 2017 med at kvinnen som ønsket transkvinnen ut av garderoben, i første hendelse ikke handlet i strid med forbudet mot trakassering på grunn av kjønnsidentitet/ kjønnsuttrykk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ombudet konkluderte imidlertid med at hendelse nummer to var i strid med forbudet mot trakassering på grunn av kjønn, for da visste den biologiske kvinnen at han var transkvinne.

Den biologiske kvinnen påklaget ombudets uttalelse knyttet til hendelse nummer to, og saken ble oversendt Diskrimineringsnenmda for behandling. Der vant hun fram, hennes verbale «angrep» mot transkvinnen ble ikke ansett som krenkende av flertallet, men mindretallet mente kvinnen handlet krenkende.

Transkvinnen valgte å anmelde saken til politiet for trakassering og hatefulle ytringer. Saken ble henlagt fordi «det anmeldte forhold ikke er straffbart.» Da bygde man på straffeloven §185 slik den er nå.

En endring av §185 slik det nå foreslås, kunne gitt et helt annet utfall av denne saken. Hvis kjønnsidentitet blir inkludert i ordlyden i denne paragrafen, vil transpersoner være en gruppe som får straffelovens beskyttelse. Det foreligger ikke noe forslag om at biologiske kvinner skal ha tilsvarende beskyttelse.

Kvinners rett til egne garderober er ikke nedfelt i noen lovparagraf, det er kun basert på sedvane. Biologiske kvinner kan ikke med loven i hånd si at damegarderober kun er for biologiske damer.

Hvis straffeloven endres slik det nå foreslås, vil biologiske kvinner bli den tapende part i en konflikt med transkvinner.

Ut fra dette ser vi at det er helt nødvendig med en grenseoppgang mellom rettighetene til transkvinner og rettighetene til biologiske kvinner. Det er svært alvorlig, hvis politikerne overser denne problemstillingen.

Hvis dette forslaget blir vedtatt uten at en slik grenseoppgang blir debattert i det hele tatt, har politikerne startet en tilbakegang for kvinners rettigheter i landet vårt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Transkvinne måtte sone med menn – får ikke erstatning
Les også
Voldtektsmann ble satt i kvinnefengsel – hevdet han ikke var mann lenger
Les også
Det nye kjønnsspråket