KRITISERES: Nurit Peled-Elhana
...
KRITISERES: Nurit Peled-Elhanan mener israelske lærebøker «legitimerer undertrykkelse» av palestinerne. I Israel kritiseres hun sterkt av andre forskere. Foto: Nils Kruhaug, NTB scanpix
debatt
Redelige skolebøker
Del
Å påstå dette om alle mennesker i et land gjennom 90 år krever veldig spesielle briller.

12. juni kom Petter Melbye med en sterk generell karakteristikk av israelske skolebøker: De «legitimerer undertrykkelse» (av palestinerne). Dokumentasjonen er 17 lærebøker undersøkt av Nurit Peled-Elhanan i 2012.

Melbye opplyste ikke at boken og artiklene hennes har fått sterk kritikk i Israel, bl.a. fra Center for Monitoring the Impact of Peace, som har undersøkt 450 lærebøker og sier at konklusjonene hennes ikke er holdbare.

Forskningsdirektøren ved CMIP, dr. Arnon Groiss, har opplyst følgende: «Prof. Nurit Peled-Elhanan hevdet at de 7 bøkene hun først studerte, benektet palestinsk nasjonalisme.

Jeg fant over 20 eksempler på det motsatte, inkludert en oppgave som påla elevene å beskrive utviklingen av palestinsk nasjonalisme fra 1919 til 1939. Hun hevdet at skolebøkene aldri viste bilder av palestinere; jeg fant 15 fotografier.

Hun skrev at Nasaret ikke stod på kartene i bøkene; jeg fant byen på 16 kart.» Han konkluderte: Arbeidet hennes kan ikke betraktes som faglig holdbart.

De påstandene Melbye kom med, stemmer heller ikke med lærebøkene, sier dr Groiss. Jeg tar et utvalg:

Påstand 1: «Palestinske versjoner [av historien] er utelatt.» Boken «Å kjenne historien» for 11.-12. kl (2009) skriver om palestinernes nakba; det at palestinere i 1948 ble tvunget til å dra fra visse områder.

Boken viser et bilde av palestinske flykninger på en landevei med alle eiendelene sine, og elevene får i oppgave å beskrive hvordan de tror flyktningene må ha opplevd det.

Historieboken «Uavhengighet og nakba» for 11.-12. kl (2004) har hele veien et dobbelt perspektiv; både israelernes og palestinernes synspunkter blir beskrevet.

Påstand 2: Det «nevnes ikke» at palestinerne har menneskelige verdier. Boken «Demokratiske verdier og jødedom» for 9. kl (2009) forteller om en palestinsk familie som kommer til et kontrollpunkt, og datteren sier at faren trenger medisinsk hjelp i Israel.

Mens soldatene undersøker ID-papirene, får faren et anfall og faller på bakken. Elevene får i oppgave å skrive om hva de synes bør gjøres. En nyere bok om jødedom for 8. kl (2018) viser et bilde av en jødisk og en palestinsk jente som gir hverandre en klem.

Påstand 3: Palestinerne «utelukkes som mennesker som har likhetstrekk med israelere.» Historieboken «Å kjenne historien» for 11-12 kl (2009) siterer hva Y. Rabin sa ved undertegningen av Oslo-avtalen 13. sept 1993: «Vi er mennesker som dere: Vi ønsker å ha et hjem, plante et tre, elske, leve side ved side i verdighet og med medfølelse, som frie mennesker.»

Påstand 4: «Fred sies å kunne oppnås bare via maktbruk.» Historieboken nevnt over gjengav hva Rabin sa videre: «Nok blod! Vi har intet ønskes om hevn. Vi bærer ikke på hat mot dere. - - I dag gir vi freden en sjanse.» Samfunnsfagsboken «Å være borger i Israel», 10.-12. kl (2016) har et dikt av en kjent palestiner som maner til sameksistens.

Melbye kommer så med dommen over israelsk skole: «De siste tre generasjonene er derfor ikke oppmerksomme på de politiske, historiske og sosiale realitetene.»

Å påstå dette om alle mennesker i et land gjennom 90 år krever veldig spesielle briller.

Kanskje det kunne hjelpe å lese en rapport som Det hebraiske universitetet i Jerusalem, der Peled-Elhanan arbeider, laget om israelske skolebøker i 2016.

De fant at bøkene gjennomgående uttrykker en visjon om fred og et mål om å leve i sameksistens med palestinerne. Oslo-avtalen forklares med begge parters syn på saken.

Muslimenes kultur omtales på en respektfull måte, og deres perspektiver på aktuell politikk blir forklart. Jøder oppfordres til å bli venn med palestinere. Jeg skrev om dette i Dagen 14. februar 2018.

Ett forslag til: Artikkelen Peace and Conflict in Israeli State-approved Textbooks: 2000-2018, utarbeidet av Impact-se, viser at «de fleste historiebøkene presenterer palestinernes perspektiver og deres lidelser».

Det gjennomgående synspunktet er at israelerne må kunne leve i fred med palestinerne, og at konflikter bør løses gjennom forhandlinger.

israel,dag t. elgvin,debatt,meninger,petter melbye,arnon groiss,palestina